Ny historie

Her er starten på en ny historie jeg har startet å skrive:)
Den heter Jake Summers: The Spell :D

Jake er en 15 år gammel gutt som er en kløpper i IQ spill. Koder er noe av det beste han vet. Til tross for det så ser han ikke ut som en data nerd. Han er 1.68 m høy, har halvlangt blondt, rufsete hår å er ganske så kjekk. Han bor sammen med sine foreldre i Los Angeles i USA. De har et enormt hus ved Villanova Street med stor hage med basseng. Foreldrene jobber som advokater og reiser mye med jobben, så de er ikke så ofte hjemme, men det er ok for Jake. Han brukte før å ha barnevakter, men nå syntes foreldrene han va gammel nok til å være hjemme alene. De visste at han var en å stole på, og at han ikke kom til å finne på noe tull.

"Jake! Er du oppe?", ropte Tim, Jake's beste venn.
"Ja! Kom opp, jeg er på rommet mitt!", ropte Jake tilbake.
Tim åpnet døra å så at Jake som vanlig satt på PC'n. Han sukket.
"Hvordan greier du å sitte her dag og natt å bare løse de kodene?", spurte han. "De ser jo totalt umulige ut!"
"Vet ikke, jeg bare fatter de. Det er nok en grunn til at jeg har 6 i matte", begge lo. De hadde vært i samme klasse siden barneskolen, og hadde vært bestevenner like lenge. De var veldig forskjellige, det hadde mange peket ut. Tim var litt høyere enn Jake, ca 3 cm. Han hadde Svart kortklipt hår og var en treningsnarkoman.
"Come on! La oss dra til byen", sa Tim.
"Jada, bare et lite øyenblikk, skal bare utføre denne", sa Jake. Han tastet videre, å vips, så var han ferdig.
"Hvor fikk du den siden? Jeg trodde du hadde løst alt som var å løse".
"Den ble e-mailet til meg".
"Fra hvem?", spurte Tim nysjerrig.
"Vet ikke. Prøvde å finne det ut, men klarte ikke å hacke meg inn i deres system", svarte han surt. "Har aldri sett et så avangsert system".
"Ikke?! Du som til og med har hacket deg inn i NASA!", sa Tim overrasket.
"Hei! Det var et uhell! Jeg gikk rett ut av det å visket vekk sporene mine!", sa Jake fort, "Du har vel ikke sagt det til noen?", spurte han litt engstelig.
"Nei! Hva tar du meg for? Det er da en grunn til at jeg er din beste venn", svarte Tim, og ved synet av Jake's ansikt begynte han å le.
"Sorry, fikk litt panikk", lo Jack. Så smekket han lokket til PC'n igjen. "Nå an vi dra", sa han. Så de gikk ned til gangen og kledde på seg jakker og sko, så gikk de ut.

I en annen landsdel, Washington DC var det ikke noe latter. Noen hadde knekket koden! De var i en høy bygning på 35 etager.
"Har dere funnet det så kalte geniet?", spurte Mike de annsatte. Han var Sjefens høyre hånd og den eneste han stolte på. Han var en høy ung mann på 25 år, Ca 1.80 m. Han hadde litt skjegg på haka og brukte alltid solbriller, uansett om det var mørkt eller ei.
"Nei, ikke ennå, men vi er snart der", sa en av de annsatte, Paul. En liten tjukk mann på 43 år, med en stor bart. Han var skallet i tillegg. Han var en av de viktigste i bygningen.
"Bra, Sjefen er snart her, og vi er nødt til å kunne gi en god tilbakemelding.
Noen av de annsatte grøsset. Tanken på å skuffe Sjefen var nesten uutholdelig. Alle visste hva som ville skje om man gjorde noe slikt. En kunne forsvinne, eller værre.

Sjefen var en skremmende godt kjent kriminell. Man kunne vel si at han var på alles nr 1 liste. Med alle menes FBI, CIA, CSI, TIP ...Yeah, you name it. Han var grunnlegger av "The Spell", som var en gruppe med terrorister, mordere, bankranere, fengselsfugler på rømmen... osv. Ingen greide å ta han pga mangel på bevis.
Nå hadde han laget en mesterplan, og det eneste som manglet var en hacker som kunne komme seg inn på en hver PC å stjele alt innholdet han trengte. Han hadde vært på leting i to år og nå hadde de endelig funnet en som var verdig. En 15 år gammel gutt med navn Jake Summers! Location LA. Alt de trengte å gjøre nå var å hente han til Washington.

"Mike, dette blir ditt oppdrag. Du flyr til LA, henter gutten og kommer rett tilbake. Du får 5 dager på deg, det vil si onsdag. Ikke skuff meg!", sa Sjefen. Mike var den eneste som hadde sett ansiktet hans, og slik kom det til å forbli. Det eneste folk visste om Sjefen var at han var høy og bred over skuldrene. Og han hadde en passende dyp stemme.
"Ja Sjef".
Mike tenkte tilbake på denne samtalen da han steg om bord i flyet som skulle føre han til LA. Dette var en stor ære! Han kunne aldri skuffe Sjefen, da kunne han heller dø.

"Jake!", ropte Tim, "Kom igjen!".
Guttene var på torget i byen. De hadde vært å spist burger. Jake hadde plutselig følt et grøss, så han hadde stanset og snudd for å se bak dem. Ingen der.
"Føler du at vi blir overvåket?", spurte han Tim. Han snudde seg også.
"Nei, du er vel bare litt paranoid", sa han.
"Haha, du har vel rett". Så gikk de.
Bak et hjørne stod en skikkelse.
"Der er du, Jake Summers!", sa Mike til seg selv.

Lørdag morgen kl 10:30 våknet Jake. Solen stekte gjennom vinduet og han kunne høre fuglene kvitre utenfor. Han strakte seg og gjespet, så stod han opp. Han gikk til vinduet og slo opp gardinene. 'Dette blir en fin dag', tenkte han for seg selv. Sommer var hans favoritt årstid. Varmt og godt, og IKKE snø. Hvis det var noe han ikke kunne fordra, så var det vinter. Han var svært takknemlig at han bodde på en varm plass. Sist det snødde i LA var i 1962, og det var ikke ordentlig snø heller.

"Hvorfor sitter du inne foran PC'n når det er sommer?", spurte Tim. Han visste at det var Jake's favoritt årstid.
"IQ, vet du", svarte han med et flir. Tim hadde akkurat kommet inn døra på rommet hans.
Etter en stund spurte Tim ergelig: "Du har vel ikke tenkt at vi skal sitte her inne i hele dag?"
"Neida, vi kan dra ut nå".

Guttene gikk ut i hagen og satte seg på hagebenken ved bassenget med hver sin iste. Som sagt tidligere var de veldig forskjellige. Tim gikk i en løs dongeri shorts som stoppet rett over knerne, Björn Borg- bokseren vistes litt oppe. Han hadde i tillegg på seg en stram svart T-sjorte som var klippet av oppe slik at musklene på armene vistes ekstra godt. Jake hadde en piratbukse i grønn kamuflasje og en stor hvit T-sjorte med bilde av Yoda fra Star Wars på seg. Det var utrolig varmt å sitte der i sola.

"Kjenner jeg deg rett, så har du bade shorts under den der", sa Jake å pekte på dongeri shortsen til Tim. Han smilte.
"Jepp, du kjenner meg visst alt for godt", sa han og flekket av seg dongeri shortsen å hoppet rett ut i bassenget. Vannet var kjørlig og godt. "Come on! Vannet er herlig!", ropte han til Jake. Han ristet på hodet med et flir å tok av seg piratbuksa, og ja, han hadde også på seg badebukse.
"Jeg har funnet han, venter bare på en åpning", sa Mike til Sjefen i telefonen. Han hadde nettopp blitt oppringt av han. Han stod i vinduet på Radisson Los Angeles Airport Hotel. Hotellet lå ikke langt fra Villanova Street hvor Jake bodde. Mike hadde nå fire dager på seg, noe som ikke kom til å bli noe problem, tenkte han. Det var tross alt snakk om èn gutt på 15 år.
Jake stod på kjøkkenet og ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Tim hadde dratt hjem for å spise middag. Før han dro hadde han sagt:
"Du er så heldig som ikke foreldre hengende over deg hele tiden!"
"Haha, ja det er jeg", hadde Jake svart, men det var ikke helt sant. Han savnet foreldrene stort sett hele tiden siden de var borte så ofte. Nå hadde de vært borte i hele to måneder, og de skulle fremdeles være borte i en måned til. Dette var det lengste de hadde vært borte. Til vanlig var det snakk om maks en måned, så var de hjemme i hvertfall to uker før de dro igjen. Jake savnet morens nynning mens hun stod på kjøkkenet og lagde middag, og farens masing om at han ikke måtte sitte på PC'n hele tiden. Det var Tim som var den heldige! Idet han tenkte det, så ringte telefonen.

"Hallo", sa han.
"Hei kjære, hvordan står det til med deg?", sa en kjent stemme.
"Mamma! Godt å høre fra deg! Her går bare bra. Har nettopp hatt besøk av Tim", svarte han lettet. Nå var det nesten to uker siden de hadde pratet. "Hvordan går det med deg og pappa da?".
"Så fint da. Joda, det går bra med oss. Pappa er på et møte til i åtte tiden, men jeg har fri nå", sa hun. Jake kunne høre at moren smilte.
"Åh, foresten mamma, lyset på vaskerommet er ødelagt. Har prøvd å skifte lyspære og sikring, men det funker ikke", sa han nå som han husket det.
"Ok, bare ring til elektriker-firmaet Johanssen & Co, og be dem om å komme å skjekke det ut".
"Ja, da gjør jeg det etterpå", sa han.
"Åh, jeg er nødt til å gå", sa hun plutselig. "Hr. Karlsen trenger meg". Hr. Karlsen var klienten hennes. Han var tiltalt for mord i følge nyhetene. Men mer visste ikke Jake, moren hadde tross alt tausetsplikt.
"Å, allerede? Ja vel, da snakkes vi neste gang du ringer," sa han med en anntydning til surhet. Dette merket moren, så hun sa:
"Jeg ringer senere i kveld. Kl 20:30 presis, da er faren din ferdig på møtet, så da kan du få prate med han også". Det var godt nytt for Jake. Han hadde ikke pratet med faren på veldig lenge. Han hadde blitt innkalt til et krisemøte sist gang moren ringte.
"Supert! Gleder meg", sa han med et smil, så sa de ha det, og la på.

Jake gikk inn i stua for å finne frem telefonkatalogen slik at han kunne finne nummeret til Johanssen & Co. Etter å ha bladd frem og tilbake et par ganger, så fant han riktig side. Han tok opp telefonen og slo nummeret.

"Hei, du har kommmet til Johanssen & Co, du snakker med Dag Thomasen", sa en stemme etter en stund.
"Hei, jeg heter Jake Summers. Lyset på vaskerommet er gått, og jeg har prøvd å skifte både lyspære og sikring, men det fungerer ikke", sa Jake.
"Ok, da kan jeg sende en bil om ca 1 time, hvis det er greit?"
"Kl 18:00? Ja det går fint. Jeg bor i Villanova Street, hus nr tre på høyre side. Stort hvitt hus", sa Jake.
"Den er grei, da sender jeg en som heter Karl, han er eksperten", sa Dag.

Kl 18:00 ringte det på døren. Jake ble overrasket, han regnet ikke med at de skulle være så presis på sekundet. Han gikk til kjøkkenvinduet å så ut. Det var rent automatisk. Fra han var liten hadde han alltid gått i det vinduet og sett ut hvis det ringte på døren.
Det var en stor svart hummer som stod utenfor. Ikke en vanlig arbeidsbil med "Johanssen & Co" logo. Rart, tenkte Jake. Men han gikk til døren og åpnet. Der stod det enn ung mann. Maks 23 år, tenkte han.

"Hei. Jake Summers formoder jeg? Jeg heter Karl", sa han og smilte.
"Hei. Må si dere er presis", sa Jake og smilte tilbake. Mannen hadde på seg en arbeidsbukse og jakke med "Johanssen & Co" logo. "Ante ikke at dere kjørte i sivil biler. Trodde dere hadde sitrueng med logo på", sa han.
"Til vanlig har vi det, men arbeidsbilen brøt sammen, så måtte ta en alternativ bil".
"Ok, jeg skal vise deg hvor vaskerommet er", sa Jake og viste han inn.
De gikk opp trappen, forbi Jake's rom.
"Her er det", sa han og pekte inn en dør. Karl gikk inn med verktøykassen og så seg om i taket.
"Du sa du hadde skiftet lyspære og prøvd å fikse sikringen?".
"Ja, men ingen av delene funket", svarte Jack.
"Ok, men da skal jeg ta meg en skjekk og se om jeg finner ut hva problemet er. Har du en stol jeg kan stå på, slik at jeg når taket?" spurte han.
"Ja, jeg skal hente en", svarte Jake, og gikk til soverommet sitt og hentet stolen som stod ved skrivebordet hans. Så gikk han tilbake og satte den inn på vaskerommet.
"Jeg skal la deg få arbeide i fred. Jeg er nede om det er noe", sa han, så gikk han ned til stua.

I stua satte han seg ned på sofan og slo på TV'n. Han svippet gjennom kanalene, og til slutt bestemte han seg for å ringe Tim. Han tok opp mobilen.

"Hei kompis", sa Tim etter noen sekunder med ventetid. "Skjer'a?"
"Hei, ikke så mye. Har en elektriker her som skal skjekke ut lyset på vaskerommet", svarte han. "Enn der da?".
"Ikke mye her heller, bare sitter å venter på at mutter'n skal bli ferdig å pakke".
"Skal foreldrene dine noe sted?"
"De skal til Washington DC. Vel, ikke bare de, jeg skal også".
"Å? Du sa ikke noe om det da du var her tidligere idag".
"I know, men da visste jeg ikke det. De fant det ut for knapt en time siden. Vi skal å besøke tante Lene og onkel Trond. De har jo fått unge", sa han.
"Ja det er sant, hun var jo gravid. Hadde glemt det. Men ok, når kommer dere hjem da?", spurte Jake.
"Om ei uke ca. Mutter'n sa vi ikke skulle bli så lenge".
"Hva med skolen da?"
"Har du ikke hørt det? Skolen er jo stengt i to uker nå pga stor lekasje", svarte Tim og flirte. "To herlige uker uten skole!"
"Haha! Så genialt!", men da henger vi ilag så snart du kommer hjem. Hils foreldrene dine og si gratulerer fra meg til tanta og onkelen din!", sa Jake.
"Den er roger! Snakkes!", sa Tim, så la han på.
To herlige uker uten skole! Dette var godt nytt!

Det begynte og bli sent, klokken var allerede blitt 19:15. Det var vel på tide og se om Karl var kommet langt i arbeidet. Så han gikk opp trappen og mot vaskerommet. Ingen der. Han så seg om i gangen, så gikk han mot trappen. Kanskje Karl hadde gått? Nei, han ville sagt i fra.
Da han kom til rommet sitt stanset han. Han hørte lyder der inne. Døren stod på gløtt selv om han var sikker på at han hadde lukket den. Han gikk stille intil døren og lyttet. Han hørte papirer som ble tatt ut av skrivebords skuffen. Hva var det som foregikk? Han dyttet opp døra forskiktig.
Karl stod med ryggen i mot Jake. Papirer lå utover gulvet, og det så ikke ut der inne. Plutselig snudde han seg. Jake frøs til.

"Tenke seg til at en 15 år gammel gutt kan ha hacket seg inn på NASA! Du er virkelig ingen ordiner gutt", sa Mike med en grøssende stemme. Jake sperret opp øynene.
"Hvordan vet du det?", spurte han.
"Haha, jeg vet alt som er å vite om deg!"
"Hvem er du egentlig?", spurte Jake nervøs.
"Jeg heter Mike og jobber for en organisasjon som heter The spell. Snart vil du også gjøre det!", sa han og tok noen steg mot han. "Du kommer med meg nå!"


Fortsettelse følger ;D