Min første ferie uten foreldrene mine:p Jada, dere tenker vell: Wow, nesten 20 år, å aldri vært på ferie uten foreldrene! haha:p
Men men, sånn er det bare :p
Så, den 16.06.11 dro jeg og Therese til Sunny Beach! :D
Så varmt og godt.
Vi kom dit i 4 tiden tror jeg det var, så vi gikk inn på hotellet og la fra oss tingene, så gikk vi ut for å se oss rundt :D
Første vi gjor var å ta ut penger, så fikk jeg gnagsår på BEGGE bena... ikke noe gøy, så vi fant en "skobutikk" og jeg fikk kjøpt meg sandaler ;)
Senere på kvelden dro vi ut på restaurant, vi fant en koselig som lå rett ved hotellet vårt :)
Vi bestilte mat og drikke, alkohol of course :p
Yuk! alt for sterk alkohol... det var 99% sprit å 1% brus xD haha.
Da vi var ferdig å spise og skulle gå, så kom kelneren bort til oss...han var gammel...han kunne vært faren vår... for å si det mildt. Han sa:
"Hey girls, where are you going now?"
"Sightsing... look around I guess", sa vi.
og han bare:
"Come by here at 23, me and my buddy can show you around ;)" og han blinket!
ÆÆÆÆÆSJ!! tenkte vi, men seff så smilte vi å sa: "Shuuuuure", ehe... :p
Vi fant et utested vi likte virkelig godt :D så der var vi hver kveld ;D
Det som var ganske gøy var at det var jenter i SMÅ klær som danset på barene, det var ganske interessant å se på. Jeg og Therese satt hele tiden og fulgte med på de xD men ikke av en god grunn akkurat, vi fant ut at det bare var to av alle danserne vi hadde sett som var flinke... de fleste gjorde bare det samme om og om og om igjen....kjeeeeedelig xD
Dag to:
Vi dro ut for å shoppe litt, kjempe kos... helt til vi ble robbet....eller JEG ble robbet xD
To skumle menn skulle selge oss bær, og vi ville ikke ha, men de presset på! så vi bestemte oss for å kjøpe likevell :p så plutselig tok han ene hånda si rett ned i pengeboka mi å TOK ALT AV PENGER! jeg fikk halve bunken tilbake, men jeg ble så sint at jeg ropte flere ganger: GIVE ME MY MONEY BACK!!
Han ble sint og ga meg litt av det tilbake, men ikke alt...så gikk de. vi hadde tenkt å følle etter, meeeen, to damer sa at de mennene tilhørte en gjeng som er fryktet i Sunny Beach...som vil si at de kunne STABBET oss ned, og ingen hadde gjort noe...ikke en gang politiet... Skummelt :(
Ikke nok med at dette hendte...joda, JEG måtte selvsagt bli matforgiftet xD LOL rett og slett!
Legen tok 3000 norske kroner får å se på meg og gi meg litt medisin....IKKE NOE GØY!
Stakkars Therese måtte bare bli med hjem da jeg måtte avbryte ferien... hadde ikke mye lyst til å ligge der å være syk helt til vi egentlig skulle dra hjem...
Men tross dette var det jo en opplevelse xD haha!
Jeg skal tilbake dit! det var fantastisk fint der :)
lørdag 2. juli 2011
lørdag 14. mai 2011
Kamelot Konsert! :D
ok, så i går kom jeg til Oslo, flyet var litt forsnka, og bagasjen kom aldri xD men etter ca tre kvarter kom endelig bagasjen :p så tok Anja og jeg bussen inn til Oslo der vi møtte Janne, hun vi skulle bo hos:)
Etter litt Pizza drakk vi og dro ut. kjempefest :D Så morsomt ! :D
Idag, lørdag, så var det MYE shopping ;D Selv om vi hadde drukket natten før, så gjorde det ingenting. Vi spiste frokost på McDonalds, nam burger og chips :p Å en STOR brus!
Var innom ManIlution, kjøpte to plagg der! Dritkule :D Å masse masse annet :p
Da klokken ble 18, så dro vi til leiligheta til Janne igjen, og skiftet og spiste ostesmørbrød :)
OG SÅ!!! Klokken ble 19:15, og da gikk jeg og Anja til Sentrum Scene! NÅ VAR DET KONSERT!!
Vi kom til en laaaang kø:p men der møtte vi Kristine, ei kjemehyggelig og kul jente fra Sortland :D Vi hang sammen hele konserten :)
Da vi endelig var kommet inn, så gikk vi rett å kjøpte T-sjorter med bandet på :D superkule! :D
Så gikk vi til scenen. Oppvarmings bandene var SYYYKT BRA! :D Helt genialt :D
Å så kom det store øyeblikket!!
KAMELOT!!!!
Jeg trekker tilbake ALT jeg har sakt tidligere om Fabio Lione, Han er et musikalsk GENI! :D
Håper virkelig han blir den nye vokalisten til Kamelot! :D Det var to andre som også steppet inn. Han ene (Tommy et eller annet) sang "Center of the universe", og han andre (Han som havnet på 2 plass i X-factor 2010) sang "Karma". Begge var dritbra, men den jeg ble mest imponert over var Fabio :D Og ellers enn det, så er selvfølgelig alle gutta i bandet GENIALE :D
Thomas Yungblood rocka på gitar! spesiellt da Forever kom!! :D Ble helt i hundre! :D
Casey Grillo hadde en insane bra tromme-solo!!! :D Han er så utrolig, syyykt bra! :D
Oliver Palotai hadde en sinnsykt bra keyboard-solo! :D Sick hvor RÅ han er! :D
Sean Tibbetts grisebanka bassen!! :D så ekstremt Nais! :D
Ellers sang nå noen damer. (Jeg er ikke flink på å huske navn xD) Men det var Superbra å høre på! :D Lurer på om det var Simone som sang sammen med Fabio på "The Hauntig" :p Bomma sikkert nå, men men :p Retter det opp i morgen :D
Av de sangene jeg kjenner best sang de: Forever, Karma, Center of the universe, The haunting, Rule the world, March of memphisto (tror jeg stavet det feil xD), Soul society, When the lights are down, og andre fra det nye albumet:D
Stemningen var på TOPP! :D De hadde flammer som sprutet opp fra scenen ! :D
I tillegg fikk jeg kontakt med en gutt som heter Petter, han var dritsøt da ;D så min type ;D
Vi møttes utenfor etterpå :) Fant ut at vi bodde litt langt fra hverandre :p men men
Har tatt flere bilder og filmer fra konserten, men de legger jeg ut i morgen når jeg er kommet hjem til min PC ;D
Nå er jeg i et syyykt humør:p er så utrolig gira, men samtidig døds sliten :p Beina verker noe sinnsykt mye, og ryggen også, men det er jo SÅ verdt det! :D Hallo, det er jo snakk om bandet jeg ELSKER!! ;D !!!
Må si at jeg selvfølgelig fremdeles savner Roy Khan, han er det største geniet jeg vet om. Beste stemmen ever :) men ting er bare som de er ;D Han er alltid i mitt hjerte uansett hva :D
Da konserten var ferdig, ca kl 12:45 tror jeg, så gikk jeg, Anja og Kristine og kjøpte oss vann og brus, stemmebåndene var helt ødelagt :p haha
Så gikk jeg og Anja hjem til Janne's leilighet, det regnet noe sinnsykt, så ble pissblaut :p Men nå sitter jeg godt ned i sofa'n og slapper av. Håret mitt er nesten helt tørt nå :)
Hjemreise i morgen kl 15. Da går flyet til Harstad:) Blir på en måte godt å komme hjem ^^,)
Jeg kommer nok til å snakke hull i hodet på alle jeg møter om konserten, så vær forberedt :D
Kjenner jeg er sulten og tørst nå, så skal gå å fikse det ;p
Snakkes i morgen alle sammen, og da kommer bilder! :D Bye bye folkens ;D
Etter litt Pizza drakk vi og dro ut. kjempefest :D Så morsomt ! :D
Idag, lørdag, så var det MYE shopping ;D Selv om vi hadde drukket natten før, så gjorde det ingenting. Vi spiste frokost på McDonalds, nam burger og chips :p Å en STOR brus!
Var innom ManIlution, kjøpte to plagg der! Dritkule :D Å masse masse annet :p
Da klokken ble 18, så dro vi til leiligheta til Janne igjen, og skiftet og spiste ostesmørbrød :)
OG SÅ!!! Klokken ble 19:15, og da gikk jeg og Anja til Sentrum Scene! NÅ VAR DET KONSERT!!
Vi kom til en laaaang kø:p men der møtte vi Kristine, ei kjemehyggelig og kul jente fra Sortland :D Vi hang sammen hele konserten :)
Da vi endelig var kommet inn, så gikk vi rett å kjøpte T-sjorter med bandet på :D superkule! :D
Så gikk vi til scenen. Oppvarmings bandene var SYYYKT BRA! :D Helt genialt :D
Å så kom det store øyeblikket!!
KAMELOT!!!!
Jeg trekker tilbake ALT jeg har sakt tidligere om Fabio Lione, Han er et musikalsk GENI! :D
Håper virkelig han blir den nye vokalisten til Kamelot! :D Det var to andre som også steppet inn. Han ene (Tommy et eller annet) sang "Center of the universe", og han andre (Han som havnet på 2 plass i X-factor 2010) sang "Karma". Begge var dritbra, men den jeg ble mest imponert over var Fabio :D Og ellers enn det, så er selvfølgelig alle gutta i bandet GENIALE :D
Thomas Yungblood rocka på gitar! spesiellt da Forever kom!! :D Ble helt i hundre! :D
Casey Grillo hadde en insane bra tromme-solo!!! :D Han er så utrolig, syyykt bra! :D
Oliver Palotai hadde en sinnsykt bra keyboard-solo! :D Sick hvor RÅ han er! :D
Sean Tibbetts grisebanka bassen!! :D så ekstremt Nais! :D
Ellers sang nå noen damer. (Jeg er ikke flink på å huske navn xD) Men det var Superbra å høre på! :D Lurer på om det var Simone som sang sammen med Fabio på "The Hauntig" :p Bomma sikkert nå, men men :p Retter det opp i morgen :D
Av de sangene jeg kjenner best sang de: Forever, Karma, Center of the universe, The haunting, Rule the world, March of memphisto (tror jeg stavet det feil xD), Soul society, When the lights are down, og andre fra det nye albumet:D
Stemningen var på TOPP! :D De hadde flammer som sprutet opp fra scenen ! :D
I tillegg fikk jeg kontakt med en gutt som heter Petter, han var dritsøt da ;D så min type ;D
Vi møttes utenfor etterpå :) Fant ut at vi bodde litt langt fra hverandre :p men men
Har tatt flere bilder og filmer fra konserten, men de legger jeg ut i morgen når jeg er kommet hjem til min PC ;D
Nå er jeg i et syyykt humør:p er så utrolig gira, men samtidig døds sliten :p Beina verker noe sinnsykt mye, og ryggen også, men det er jo SÅ verdt det! :D Hallo, det er jo snakk om bandet jeg ELSKER!! ;D !!!
Må si at jeg selvfølgelig fremdeles savner Roy Khan, han er det største geniet jeg vet om. Beste stemmen ever :) men ting er bare som de er ;D Han er alltid i mitt hjerte uansett hva :D
Da konserten var ferdig, ca kl 12:45 tror jeg, så gikk jeg, Anja og Kristine og kjøpte oss vann og brus, stemmebåndene var helt ødelagt :p haha
Så gikk jeg og Anja hjem til Janne's leilighet, det regnet noe sinnsykt, så ble pissblaut :p Men nå sitter jeg godt ned i sofa'n og slapper av. Håret mitt er nesten helt tørt nå :)
Hjemreise i morgen kl 15. Da går flyet til Harstad:) Blir på en måte godt å komme hjem ^^,)
Jeg kommer nok til å snakke hull i hodet på alle jeg møter om konserten, så vær forberedt :D
Kjenner jeg er sulten og tørst nå, så skal gå å fikse det ;p
Snakkes i morgen alle sammen, og da kommer bilder! :D Bye bye folkens ;D
tirsdag 10. mai 2011
Jake Summers: The Spell
Her er del to av historien.
For de som ikke har lest første del, her er linken:
http://kritiker-fruen.blogspot.com/2011/05/ny-historie.html
Det eneste som dukket opp i Jake's hode var, LØP! Men kroppen ville ikke reagere. Mike kom gående mot han. Sakte.
Jake følte seg skrekkslagen. Hva kom til å skje nå? Der! Bena slo løs fra gulvet. Han rykket vekk fra døråpningen og løp bortover gangen og ned trappen. Han kunne høre at Mike kom etter. Han hoppet over de siste stegene i trappen og rev ytterdøren opp og løp ut.
"Stans!", hørte han Mike rope, men det stoppet ikke han.
Han hadde verken sko eller sokker på seg. Han løp barbeint over den asfalterte veien og inn i hagen på andre siden. Han hadde en snarvei han brukte å ta når han skulle til Tim's hus. Denne var han på nå. Det var en elv midt i snarveien med en liten bro over, men den satset ikke Jake på, han stupte rett ut i elven og svømte under vann med strømmen. Da han ikke kunne holde pusten lenger, dukket han opp og kom seg opp på land, så gjemte han seg i en busk.
"Hvor er du gutt!", ropte Mike, "Du kan ikke gjemme deg for alltid!".
Det var sant. Hvem de nå enn var, så visste de hvor han bodde. Det var ingen mulighet for og dra dit igjen. Takk og lov visste han hvor ekstranøkkelen til Tim's hus var gjemt. Han kunne være der en liten stund og han kunne få tak i Tim og fortelle han hva som hadde skjedd.
"Han er borte. Jeg løp etter han inn i skogen, men så mistet jeg han", sa Mike i telefonen.
Det var begynt å bli sent nå. Klokken var allerede blitt 21:00. Det var nå bare fire dager til han måtte være tilbake i Washington.
"Det er èn 15 år gammel gutt! Hvordan er det mulig og miste han?", spurte Paul. Han svettet på hodet. Sjefen hadde bedt om en oppdatering og Paul hadde lite lyst til og være den som skulle gi de dårlige nyhetene. Han tok opp et lommetørkle av bukselomma og tørket svetten av det bare hodet.
"Jeg sier til Sjefen at jeg ikke fikk tak i deg i kveld, men i morgen må du ha noe!", sa han strengt til Mike.
Til vanlig ville han aldri pratet slik til han, siden Mike var i en høyere grad enn det Paul var. Men nå var de begge desperate. Deres liv, spesielt Mike's liv, stod på spill.
"Jeg går til plan B", sa Mike. Det var veldig synlig at han hadde undervurdert Jake.
"Ok, bare sørg for at det fungerer!", sa Paul, så la han på.
Det var søndag. Alles hviledag. Men for en person var det nå travelt. Jake stod midt i rommet til Tim. Han hadde ikke sovet et sekund denne natten. Han hadde ennå ikke fått tak i han på telefonen. Plutselig ringte den. Han så på displaye før han svarte.
"Tim!", ropte Jake.
"Yes kompis! Åss'n går det? Ser du har prøvd å få t...", Tim fikk ikke sagt ferdig settningen fordi Jake avbrøt han. Han fortalte alt som hadde skjedd til nå.
"Shit!", sa Tim etter en pause. "The Spell? Aldri hørt om dem...hvem er de?", spurte han.
"Aner ikke. Har søkt over alt, men finner ikke mye. Bare små ting om at de er kriminell, men det sjønte jeg allerede", sa Jake. "Vent litt, jeg har en ide".
Han gikk inn på PC'n igjen, tok et dypt pust, så hacket han seg inn på NASA for andre gang. Men denne gangen kom han ikke til og fjerne sporene sine. Da ville de nok merke det og komme etter han. Og kanskje de kunne hjelpe han. Han søkte på "The Spell" og det kom opp ganske mange filer.
"Hvor er du og leter?", spurte Tim etter en stund.
"NASA", sa Jake,"og jeg har funnet noe! hør på dette!".
"En gruppe terrorister som kalles 'The Spell' har opp til flere ganger prøvd å hacke seg inn i systemet til NASA. Til nå har de ikke greid det. Bare en gang i NASA's historie har hele systemet blitt hacket, men de har ingen misstenkte ennå. Etter tre års leting har de funnet ut at det er nytteløst. Det er som om et spøkelse har vært der inne. Men de er fremdeles på vakt.
'The Spell' ledes av den beryktede Sjefen. Ingen navn eller utsende funnet. Han er innblandet i mye kriminalitet, men pga mangel på bevis har de aldri kunne tatt han. Det eneste faktumet de har fra en annonym imformant er at de oppholder seg i Washington DC. "
Ingen av guttene sa noe på en stund. Det var liksom for mye å ta inn. Etter en stund sukket Tim.
"Hva skal du gjøre nå da?", spurte han.
"Aner ikke! Hva kan jeg gjøre?"
"Du kan jo gå til politiet?", sa Tim .
"Nei. Jeg har ingen bevis på at 'The Spell' er etter meg...Hvorfor skulle de tro på det uansett? En 15 år gammel gutt kan ikke ha noe verdi for noen terrorister!", sa han missfornøyd.
"Men du kan jo hacke deg inn på NASA mens de ser på, og dermed forklare at det er derfor de er etter deg!", sa Tim oppmuntrende.
"Vel, ja. Du har et poeng der", måtte Jake innrømme.
"Hei, vent! Kan du ikke snakke med foreldrene dine? De er jo advokater, så de må vite noe. Og uansett så er du sønnen deres!"
"Nei, de er jo opptatt. De har hver sin klient å redde!"
"Som sagt: du er sønnen deres! Ser for meg at DU kommer først!", sa Tim litt spøkefult.
"Jo'a, men likevell. De har nok å tenke på. Det siste de trenger er at jeg har rotet meg bort i terrorister. Jeg går til politiet", sa Jake fast. Diskusjonen var over.
"Ok da, gjør det du kan, men Jake, vær forsiktig! Du er min beste venn og jeg planlegger å ha deg som det lenge!", sa Tim bekymret.
"Jeg skal være forsiktig. Du kan stole på det! Politiet vil hjelpe meg", sa han, så sa de ha det og la på.
Jake satt på sengen nå og så seg om i rommet. Han følte seg elendig. Hva om han snakket med politiet og de ikke trodde på han? Hva om de trodde han bare var en random hacker?Til slutt fant han ut at han ikke hadde noe serlig med valg. Om de ikke trodde på han, så kom de garantert til å sperre han inne, og da kunne ikke 'The Spell' få tak i han uten at de ville bli oppdaget! Han la hodet ned på hodeputa. Han var veldig trett nå, så han måtte sove. Politiet kunne han dra til i morgen tenkte han. Så sovnet han.
Neste morgen stod Jake utenfor 'The Los Angeles Police Department'. Dette var hans eneste sjanse på å få gjort noe. Han gikk mot inngangen. Inne var det veldig stort. Det stod flere politibetjenter rundt om kring i lokalet. Noen pratet sammen, mens andre gikk ut og inn av kontorer med papirer og mapper. En av betjentene la merke til Jake og gikk mot han.
"Hei, jeg er betjent Fredriksen. Kan jeg hjelpe deg med noe?", spurte han. Han la merke til at Jake var nervøs og så seg mye om i lokalet.
"Skal vi ta dette privat på kontoret mitt?", spurte han.
"J...Ja, det er nok best", fikk Jake presset frem. Dette var skumlere enn han trodde det skulle være. Fredriksen nikket og viste han bortover en lang gang.
De passerte mange kontorer, og til slutt i enden av gangen gikk de inn en dør. Fredriksen lukket døra bak dem.
"Vær så god å sitt", sa han og pekte på en stol som stod foran en pult. Selv satte han seg i stolen bak pulten.
De ble sittende en stund i stillhet. Det var tydelig at Fredriksen ikke ville presse den stakkars lille gutten til og prate. Han så jo kjempenervøs ut der han satt med hendene foldet i fanget. Jake så seg om i kontoret. Det var lite, men plassen ble brukt godt.
Han la merke til at det var to dører til dette kontoret. Den ene de kom inn og en annen som garantert gikk til nabo kontoret. Han så litt ned i fanget igjen, så rettet han blikket mot Fredriksen. Mannen var høy og kraftig. Han skulle kanskje hatt et nummer større i uniformen. Håret hans var kortklipt og svart. Øynene var lys blå. Iskalde. Han hadde i tillegg et arr i ansiktet, rett under det venstre øyet.
"Så. Hva er galt?", spurte han.
Det var tydelig at Fredriksen ikke hadde mye mer tolmodighet, så Jake tok et dypt pust og sa:
"Veeel... Jeg føler at du ikke blir å tro på meg, men jeg må si dette likevel".
Fredriksen sa ikke noe, bare ventet. Så Jake fortalte alt. Alt fra første møtet, løpingen og til og med det som hadde med NASA og gjøre. I løpet av hele historien så rikket ikke Fredriksen på seg. Han bare satt der og stirret på Jake. Det var bare da han var ferdig med å prate at det kom en reaksjon fra han.
Han smilte. Han kom garantert til å begynne å le nå, tenkte Jake. Hvorfor skulle han ikke det? Dette var nok det latterligste han hadde hørt i hele sitt liv. Men det neste som skjedde var helt uventet. I sidesynet så Jake at døren til nabo kontoret åpnet seg, og inn kom Mike!
Jake reiste seg, men satte seg fort ned igjen da Fredriksen beordret han til det.
"Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg fikk vite at hackeren var en liten guttunge! Men nå har jeg ikke annet valg enn å tro på det", sa Fredriksen og flirte. Mike smilte.
"Hvordan visste du at jeg var her?", fikk Jake seg til å spørre. Men i samme øyenblikk skjønte han det. "Mobilen min! Dere han lyttet til samtalene mine! Det forklarer hvorfor du kom som en elektriker på lørdag", sa han.
"Riktig gjettet", sa Mike, "Ikke noe rart at du blir kalt et geni". Han gikk til den andre døren, åpnet den, og så ut i gangen.
"Men nok prat, nå drar vi", han nikket til Fredriksen som reiste seg, gikk rundt pulten og tok tak i armen til Jake. Han reiste seg også, eller rettere sagt, han ble løftet opp på bena.
"Au! Slipp meg!", ropte han sint. Men Fredriksen's grep ble bare strammere. Det gjorde vondt i hele kroppen.
"Ikke et ord fra deg! Da skal vi sørge for at du får en ekstremt smertefull død!", sa Mike truende.
Jake ble iskald av frykt, og det vistes i ansiktet hans. Mike snudde seg vekk. Han tok opp telefonen sin, trykket et nummer og tok den opp til øret.
"Paul? Vi har han! Vi kommer til Washington med neste fly. Når går det?", spurte han Paul.
Det gikk en stund, så fikk han svar på det. "Kl 20:15? Ok, da venter bilen på flyplassen", sa han og la på.
"Kom igjen. Det er ca to timer til flyet går, så vi må holde lav profil", sa han til Fredriksen.
De gikk ut i gangen, men ikke mot hovedinngangen. De gikk ut døra som var på motsatt side av det kontoret de kom ut fra. Det var en trappeutgang.
Nå lå Jake fint i det. Hva kunne han gjøre?
Klokken var blitt 19:15, og det var en halv time til flyet gikk til Washington. Mike og Fredriksen stod på hver sin side av Jake. Det vrimlet av folk på flyplassen. Jake hadde veldig lyst til og begynne å rope og løpe. Men skrekken hadde tatt han nå. Han stod bare stiv om en stokk og så rund seg. Han skulle ønske han kunne bytte plass med en annen nå. Han så ned i gulvet. Nå var det bare å gi opp. Han kjente seg hjelpesløs.
Nei! Han kom IKKE til å gi opp. Han kunne bare å late som om han var slått, og tenke ut en plan for å komme seg vekk! Tim var i Washington! Han kunne hjelpe! Nå var det bare å få tak i han. Dette er ikke over ennå, tenkte han!
Så langt er jeg kommet på denne historien :) Fortsettelse følger ;D
Håper dere liker historien så langt :) Beklager hvis det er mye skrivefeil :p
For de som ikke har lest første del, her er linken:
http://kritiker-fruen.blogspot.com/2011/05/ny-historie.html
Det eneste som dukket opp i Jake's hode var, LØP! Men kroppen ville ikke reagere. Mike kom gående mot han. Sakte.
Jake følte seg skrekkslagen. Hva kom til å skje nå? Der! Bena slo løs fra gulvet. Han rykket vekk fra døråpningen og løp bortover gangen og ned trappen. Han kunne høre at Mike kom etter. Han hoppet over de siste stegene i trappen og rev ytterdøren opp og løp ut.
"Stans!", hørte han Mike rope, men det stoppet ikke han.
Han hadde verken sko eller sokker på seg. Han løp barbeint over den asfalterte veien og inn i hagen på andre siden. Han hadde en snarvei han brukte å ta når han skulle til Tim's hus. Denne var han på nå. Det var en elv midt i snarveien med en liten bro over, men den satset ikke Jake på, han stupte rett ut i elven og svømte under vann med strømmen. Da han ikke kunne holde pusten lenger, dukket han opp og kom seg opp på land, så gjemte han seg i en busk.
"Hvor er du gutt!", ropte Mike, "Du kan ikke gjemme deg for alltid!".
Det var sant. Hvem de nå enn var, så visste de hvor han bodde. Det var ingen mulighet for og dra dit igjen. Takk og lov visste han hvor ekstranøkkelen til Tim's hus var gjemt. Han kunne være der en liten stund og han kunne få tak i Tim og fortelle han hva som hadde skjedd.
"Han er borte. Jeg løp etter han inn i skogen, men så mistet jeg han", sa Mike i telefonen.
Det var begynt å bli sent nå. Klokken var allerede blitt 21:00. Det var nå bare fire dager til han måtte være tilbake i Washington.
"Det er èn 15 år gammel gutt! Hvordan er det mulig og miste han?", spurte Paul. Han svettet på hodet. Sjefen hadde bedt om en oppdatering og Paul hadde lite lyst til og være den som skulle gi de dårlige nyhetene. Han tok opp et lommetørkle av bukselomma og tørket svetten av det bare hodet.
"Jeg sier til Sjefen at jeg ikke fikk tak i deg i kveld, men i morgen må du ha noe!", sa han strengt til Mike.
Til vanlig ville han aldri pratet slik til han, siden Mike var i en høyere grad enn det Paul var. Men nå var de begge desperate. Deres liv, spesielt Mike's liv, stod på spill.
"Jeg går til plan B", sa Mike. Det var veldig synlig at han hadde undervurdert Jake.
"Ok, bare sørg for at det fungerer!", sa Paul, så la han på.
Det var søndag. Alles hviledag. Men for en person var det nå travelt. Jake stod midt i rommet til Tim. Han hadde ikke sovet et sekund denne natten. Han hadde ennå ikke fått tak i han på telefonen. Plutselig ringte den. Han så på displaye før han svarte.
"Tim!", ropte Jake.
"Yes kompis! Åss'n går det? Ser du har prøvd å få t...", Tim fikk ikke sagt ferdig settningen fordi Jake avbrøt han. Han fortalte alt som hadde skjedd til nå.
"Shit!", sa Tim etter en pause. "The Spell? Aldri hørt om dem...hvem er de?", spurte han.
"Aner ikke. Har søkt over alt, men finner ikke mye. Bare små ting om at de er kriminell, men det sjønte jeg allerede", sa Jake. "Vent litt, jeg har en ide".
Han gikk inn på PC'n igjen, tok et dypt pust, så hacket han seg inn på NASA for andre gang. Men denne gangen kom han ikke til og fjerne sporene sine. Da ville de nok merke det og komme etter han. Og kanskje de kunne hjelpe han. Han søkte på "The Spell" og det kom opp ganske mange filer.
"Hvor er du og leter?", spurte Tim etter en stund.
"NASA", sa Jake,"og jeg har funnet noe! hør på dette!".
"En gruppe terrorister som kalles 'The Spell' har opp til flere ganger prøvd å hacke seg inn i systemet til NASA. Til nå har de ikke greid det. Bare en gang i NASA's historie har hele systemet blitt hacket, men de har ingen misstenkte ennå. Etter tre års leting har de funnet ut at det er nytteløst. Det er som om et spøkelse har vært der inne. Men de er fremdeles på vakt.
'The Spell' ledes av den beryktede Sjefen. Ingen navn eller utsende funnet. Han er innblandet i mye kriminalitet, men pga mangel på bevis har de aldri kunne tatt han. Det eneste faktumet de har fra en annonym imformant er at de oppholder seg i Washington DC. "
Ingen av guttene sa noe på en stund. Det var liksom for mye å ta inn. Etter en stund sukket Tim.
"Hva skal du gjøre nå da?", spurte han.
"Aner ikke! Hva kan jeg gjøre?"
"Du kan jo gå til politiet?", sa Tim .
"Nei. Jeg har ingen bevis på at 'The Spell' er etter meg...Hvorfor skulle de tro på det uansett? En 15 år gammel gutt kan ikke ha noe verdi for noen terrorister!", sa han missfornøyd.
"Men du kan jo hacke deg inn på NASA mens de ser på, og dermed forklare at det er derfor de er etter deg!", sa Tim oppmuntrende.
"Vel, ja. Du har et poeng der", måtte Jake innrømme.
"Hei, vent! Kan du ikke snakke med foreldrene dine? De er jo advokater, så de må vite noe. Og uansett så er du sønnen deres!"
"Nei, de er jo opptatt. De har hver sin klient å redde!"
"Som sagt: du er sønnen deres! Ser for meg at DU kommer først!", sa Tim litt spøkefult.
"Jo'a, men likevell. De har nok å tenke på. Det siste de trenger er at jeg har rotet meg bort i terrorister. Jeg går til politiet", sa Jake fast. Diskusjonen var over.
"Ok da, gjør det du kan, men Jake, vær forsiktig! Du er min beste venn og jeg planlegger å ha deg som det lenge!", sa Tim bekymret.
"Jeg skal være forsiktig. Du kan stole på det! Politiet vil hjelpe meg", sa han, så sa de ha det og la på.
Jake satt på sengen nå og så seg om i rommet. Han følte seg elendig. Hva om han snakket med politiet og de ikke trodde på han? Hva om de trodde han bare var en random hacker?Til slutt fant han ut at han ikke hadde noe serlig med valg. Om de ikke trodde på han, så kom de garantert til å sperre han inne, og da kunne ikke 'The Spell' få tak i han uten at de ville bli oppdaget! Han la hodet ned på hodeputa. Han var veldig trett nå, så han måtte sove. Politiet kunne han dra til i morgen tenkte han. Så sovnet han.
Neste morgen stod Jake utenfor 'The Los Angeles Police Department'. Dette var hans eneste sjanse på å få gjort noe. Han gikk mot inngangen. Inne var det veldig stort. Det stod flere politibetjenter rundt om kring i lokalet. Noen pratet sammen, mens andre gikk ut og inn av kontorer med papirer og mapper. En av betjentene la merke til Jake og gikk mot han.
"Hei, jeg er betjent Fredriksen. Kan jeg hjelpe deg med noe?", spurte han. Han la merke til at Jake var nervøs og så seg mye om i lokalet.
"Skal vi ta dette privat på kontoret mitt?", spurte han.
"J...Ja, det er nok best", fikk Jake presset frem. Dette var skumlere enn han trodde det skulle være. Fredriksen nikket og viste han bortover en lang gang.
De passerte mange kontorer, og til slutt i enden av gangen gikk de inn en dør. Fredriksen lukket døra bak dem.
"Vær så god å sitt", sa han og pekte på en stol som stod foran en pult. Selv satte han seg i stolen bak pulten.
De ble sittende en stund i stillhet. Det var tydelig at Fredriksen ikke ville presse den stakkars lille gutten til og prate. Han så jo kjempenervøs ut der han satt med hendene foldet i fanget. Jake så seg om i kontoret. Det var lite, men plassen ble brukt godt.
Han la merke til at det var to dører til dette kontoret. Den ene de kom inn og en annen som garantert gikk til nabo kontoret. Han så litt ned i fanget igjen, så rettet han blikket mot Fredriksen. Mannen var høy og kraftig. Han skulle kanskje hatt et nummer større i uniformen. Håret hans var kortklipt og svart. Øynene var lys blå. Iskalde. Han hadde i tillegg et arr i ansiktet, rett under det venstre øyet.
"Så. Hva er galt?", spurte han.
Det var tydelig at Fredriksen ikke hadde mye mer tolmodighet, så Jake tok et dypt pust og sa:
"Veeel... Jeg føler at du ikke blir å tro på meg, men jeg må si dette likevel".
Fredriksen sa ikke noe, bare ventet. Så Jake fortalte alt. Alt fra første møtet, løpingen og til og med det som hadde med NASA og gjøre. I løpet av hele historien så rikket ikke Fredriksen på seg. Han bare satt der og stirret på Jake. Det var bare da han var ferdig med å prate at det kom en reaksjon fra han.
Han smilte. Han kom garantert til å begynne å le nå, tenkte Jake. Hvorfor skulle han ikke det? Dette var nok det latterligste han hadde hørt i hele sitt liv. Men det neste som skjedde var helt uventet. I sidesynet så Jake at døren til nabo kontoret åpnet seg, og inn kom Mike!
Jake reiste seg, men satte seg fort ned igjen da Fredriksen beordret han til det.
"Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg fikk vite at hackeren var en liten guttunge! Men nå har jeg ikke annet valg enn å tro på det", sa Fredriksen og flirte. Mike smilte.
"Hvordan visste du at jeg var her?", fikk Jake seg til å spørre. Men i samme øyenblikk skjønte han det. "Mobilen min! Dere han lyttet til samtalene mine! Det forklarer hvorfor du kom som en elektriker på lørdag", sa han.
"Riktig gjettet", sa Mike, "Ikke noe rart at du blir kalt et geni". Han gikk til den andre døren, åpnet den, og så ut i gangen.
"Men nok prat, nå drar vi", han nikket til Fredriksen som reiste seg, gikk rundt pulten og tok tak i armen til Jake. Han reiste seg også, eller rettere sagt, han ble løftet opp på bena.
"Au! Slipp meg!", ropte han sint. Men Fredriksen's grep ble bare strammere. Det gjorde vondt i hele kroppen.
"Ikke et ord fra deg! Da skal vi sørge for at du får en ekstremt smertefull død!", sa Mike truende.
Jake ble iskald av frykt, og det vistes i ansiktet hans. Mike snudde seg vekk. Han tok opp telefonen sin, trykket et nummer og tok den opp til øret.
"Paul? Vi har han! Vi kommer til Washington med neste fly. Når går det?", spurte han Paul.
Det gikk en stund, så fikk han svar på det. "Kl 20:15? Ok, da venter bilen på flyplassen", sa han og la på.
"Kom igjen. Det er ca to timer til flyet går, så vi må holde lav profil", sa han til Fredriksen.
De gikk ut i gangen, men ikke mot hovedinngangen. De gikk ut døra som var på motsatt side av det kontoret de kom ut fra. Det var en trappeutgang.
Nå lå Jake fint i det. Hva kunne han gjøre?
Klokken var blitt 19:15, og det var en halv time til flyet gikk til Washington. Mike og Fredriksen stod på hver sin side av Jake. Det vrimlet av folk på flyplassen. Jake hadde veldig lyst til og begynne å rope og løpe. Men skrekken hadde tatt han nå. Han stod bare stiv om en stokk og så rund seg. Han skulle ønske han kunne bytte plass med en annen nå. Han så ned i gulvet. Nå var det bare å gi opp. Han kjente seg hjelpesløs.
Nei! Han kom IKKE til å gi opp. Han kunne bare å late som om han var slått, og tenke ut en plan for å komme seg vekk! Tim var i Washington! Han kunne hjelpe! Nå var det bare å få tak i han. Dette er ikke over ennå, tenkte han!
Så langt er jeg kommet på denne historien :) Fortsettelse følger ;D
Håper dere liker historien så langt :) Beklager hvis det er mye skrivefeil :p
mandag 9. mai 2011
Jaja...
såe... Fant ut for en liten stund siden at jeg ikke kommer til å se Roy Khan sammen med Kamelot i helgen som kommer...
Jeg hadde virkelig sett fram til å høre stemmen hans live, magi som sagt i et tidligere innlegg.
Fakta er nå at Fabio Lione skal være gjestevokal. Har hørt på youtube noen av sangene fra Kamelot der han synger. Ikke imponert i det hele tatt! Ord uttales feil, og han bommer :(
Han er en god sanger, men ikke så bra at han passer inn i Kamelot. Han kan aldri erstatte Khan... Ikke at han prøver på det. De er jo to ekstremt forskjellige personer :p
Kamelot har skiftet vokalist en gang før i 1998, da var det Mark Vanderbilt som ga fra seg jobben til Roy Khan :) Men tingen her er at det gikk fra genialt, til TOTALLY AWSOME! :D
Det er ikke menigen at det skal gå andre veien... :(
Men som det er nå, så kommer jeg uansett til og elske Kamelot! De er fantastiske, kommer bare til og savne Roy Khan noe groteskt mye!!! Men har nå alle albumene med han på, og live. Så han fantasere at jeg står og ser på de live :)
onsdag 4. mai 2011
Shark!
SHARK :DLigger på andre plass på serie listen min. Rett under CSI:Miami, og rett over One Tree Hill :D
Shark handler om Sebastian Stark (spilt av James Woods) som er en LA advokat. Han har fått kallenavnet Shark pga sin agressive oppførsel, og han vinner stort sett hver rettsak! Han brukte å forsvare rike kriminelle, men så skiftet han side til D.A (District Attorney). Der får han et team, i stede for å jobbe alene.
Teamet består av:
Raina Troy (spilt av Sophia Brown)
Madeleine Poe (spilt av Sarah Sanguin Carter)
Isaac Wright (spilt av Henry Simmons)
Martin Allende (spilt av Alexis Cruz)
Casey Woodland (spilt av Sam Page).
Ellers så jobber han sammen med Jessica Devlin (spilt av Jeri Ryan).
Stark bor sammen med sin tennårings datter Julie Stark (spilt av Danielle Panabaker).
Da moren og faren ble skilt, så flyttet moren til New York. Planen var egentlig at Julie skulle være med dit. Men siden hun var 16 år, så kunne hun velge hvem hun ville bo hos, og hun valgte faren. Dette kom som et sjokk for begge foreldrene, men de lærte seg å leve med det.
Vi får en titt i Stark's travle hverdag med store saker og det å oppdra en tennårings jente :p
Utrolig spennende og interessang serie! :D Anbefales på det sterkeste! :D
2 sesonga, skulle ønske det var flere!
søndag 1. mai 2011
Ny historie
Her er starten på en ny historie jeg har startet å skrive:)
Den heter Jake Summers: The Spell :D
Jake er en 15 år gammel gutt som er en kløpper i IQ spill. Koder er noe av det beste han vet. Til tross for det så ser han ikke ut som en data nerd. Han er 1.68 m høy, har halvlangt blondt, rufsete hår å er ganske så kjekk. Han bor sammen med sine foreldre i Los Angeles i USA. De har et enormt hus ved Villanova Street med stor hage med basseng. Foreldrene jobber som advokater og reiser mye med jobben, så de er ikke så ofte hjemme, men det er ok for Jake. Han brukte før å ha barnevakter, men nå syntes foreldrene han va gammel nok til å være hjemme alene. De visste at han var en å stole på, og at han ikke kom til å finne på noe tull.
"Jake! Er du oppe?", ropte Tim, Jake's beste venn.
"Ja! Kom opp, jeg er på rommet mitt!", ropte Jake tilbake.
Tim åpnet døra å så at Jake som vanlig satt på PC'n. Han sukket.
"Hvordan greier du å sitte her dag og natt å bare løse de kodene?", spurte han. "De ser jo totalt umulige ut!"
"Vet ikke, jeg bare fatter de. Det er nok en grunn til at jeg har 6 i matte", begge lo. De hadde vært i samme klasse siden barneskolen, og hadde vært bestevenner like lenge. De var veldig forskjellige, det hadde mange peket ut. Tim var litt høyere enn Jake, ca 3 cm. Han hadde Svart kortklipt hår og var en treningsnarkoman.
"Come on! La oss dra til byen", sa Tim.
"Jada, bare et lite øyenblikk, skal bare utføre denne", sa Jake. Han tastet videre, å vips, så var han ferdig.
"Hvor fikk du den siden? Jeg trodde du hadde løst alt som var å løse".
"Den ble e-mailet til meg".
"Fra hvem?", spurte Tim nysjerrig.
"Vet ikke. Prøvde å finne det ut, men klarte ikke å hacke meg inn i deres system", svarte han surt. "Har aldri sett et så avangsert system".
"Ikke?! Du som til og med har hacket deg inn i NASA!", sa Tim overrasket.
"Hei! Det var et uhell! Jeg gikk rett ut av det å visket vekk sporene mine!", sa Jake fort, "Du har vel ikke sagt det til noen?", spurte han litt engstelig.
"Nei! Hva tar du meg for? Det er da en grunn til at jeg er din beste venn", svarte Tim, og ved synet av Jake's ansikt begynte han å le.
"Sorry, fikk litt panikk", lo Jack. Så smekket han lokket til PC'n igjen. "Nå an vi dra", sa han. Så de gikk ned til gangen og kledde på seg jakker og sko, så gikk de ut.
I en annen landsdel, Washington DC var det ikke noe latter. Noen hadde knekket koden! De var i en høy bygning på 35 etager.
"Har dere funnet det så kalte geniet?", spurte Mike de annsatte. Han var Sjefens høyre hånd og den eneste han stolte på. Han var en høy ung mann på 25 år, Ca 1.80 m. Han hadde litt skjegg på haka og brukte alltid solbriller, uansett om det var mørkt eller ei.
"Nei, ikke ennå, men vi er snart der", sa en av de annsatte, Paul. En liten tjukk mann på 43 år, med en stor bart. Han var skallet i tillegg. Han var en av de viktigste i bygningen.
"Bra, Sjefen er snart her, og vi er nødt til å kunne gi en god tilbakemelding.
Noen av de annsatte grøsset. Tanken på å skuffe Sjefen var nesten uutholdelig. Alle visste hva som ville skje om man gjorde noe slikt. En kunne forsvinne, eller værre.
Sjefen var en skremmende godt kjent kriminell. Man kunne vel si at han var på alles nr 1 liste. Med alle menes FBI, CIA, CSI, TIP ...Yeah, you name it. Han var grunnlegger av "The Spell", som var en gruppe med terrorister, mordere, bankranere, fengselsfugler på rømmen... osv. Ingen greide å ta han pga mangel på bevis.
Nå hadde han laget en mesterplan, og det eneste som manglet var en hacker som kunne komme seg inn på en hver PC å stjele alt innholdet han trengte. Han hadde vært på leting i to år og nå hadde de endelig funnet en som var verdig. En 15 år gammel gutt med navn Jake Summers! Location LA. Alt de trengte å gjøre nå var å hente han til Washington.
"Mike, dette blir ditt oppdrag. Du flyr til LA, henter gutten og kommer rett tilbake. Du får 5 dager på deg, det vil si onsdag. Ikke skuff meg!", sa Sjefen. Mike var den eneste som hadde sett ansiktet hans, og slik kom det til å forbli. Det eneste folk visste om Sjefen var at han var høy og bred over skuldrene. Og han hadde en passende dyp stemme.
"Ja Sjef".
Mike tenkte tilbake på denne samtalen da han steg om bord i flyet som skulle føre han til LA. Dette var en stor ære! Han kunne aldri skuffe Sjefen, da kunne han heller dø.
"Jake!", ropte Tim, "Kom igjen!".
Guttene var på torget i byen. De hadde vært å spist burger. Jake hadde plutselig følt et grøss, så han hadde stanset og snudd for å se bak dem. Ingen der.
"Føler du at vi blir overvåket?", spurte han Tim. Han snudde seg også.
"Nei, du er vel bare litt paranoid", sa han.
"Haha, du har vel rett". Så gikk de.
Bak et hjørne stod en skikkelse.
"Der er du, Jake Summers!", sa Mike til seg selv.
Lørdag morgen kl 10:30 våknet Jake. Solen stekte gjennom vinduet og han kunne høre fuglene kvitre utenfor. Han strakte seg og gjespet, så stod han opp. Han gikk til vinduet og slo opp gardinene. 'Dette blir en fin dag', tenkte han for seg selv. Sommer var hans favoritt årstid. Varmt og godt, og IKKE snø. Hvis det var noe han ikke kunne fordra, så var det vinter. Han var svært takknemlig at han bodde på en varm plass. Sist det snødde i LA var i 1962, og det var ikke ordentlig snø heller.
"Hvorfor sitter du inne foran PC'n når det er sommer?", spurte Tim. Han visste at det var Jake's favoritt årstid.
"IQ, vet du", svarte han med et flir. Tim hadde akkurat kommet inn døra på rommet hans.
Etter en stund spurte Tim ergelig: "Du har vel ikke tenkt at vi skal sitte her inne i hele dag?"
"Neida, vi kan dra ut nå".
Guttene gikk ut i hagen og satte seg på hagebenken ved bassenget med hver sin iste. Som sagt tidligere var de veldig forskjellige. Tim gikk i en løs dongeri shorts som stoppet rett over knerne, Björn Borg- bokseren vistes litt oppe. Han hadde i tillegg på seg en stram svart T-sjorte som var klippet av oppe slik at musklene på armene vistes ekstra godt. Jake hadde en piratbukse i grønn kamuflasje og en stor hvit T-sjorte med bilde av Yoda fra Star Wars på seg. Det var utrolig varmt å sitte der i sola.
"Kjenner jeg deg rett, så har du bade shorts under den der", sa Jake å pekte på dongeri shortsen til Tim. Han smilte.
"Jepp, du kjenner meg visst alt for godt", sa han og flekket av seg dongeri shortsen å hoppet rett ut i bassenget. Vannet var kjørlig og godt. "Come on! Vannet er herlig!", ropte han til Jake. Han ristet på hodet med et flir å tok av seg piratbuksa, og ja, han hadde også på seg badebukse.
"Jeg har funnet han, venter bare på en åpning", sa Mike til Sjefen i telefonen. Han hadde nettopp blitt oppringt av han. Han stod i vinduet på Radisson Los Angeles Airport Hotel. Hotellet lå ikke langt fra Villanova Street hvor Jake bodde. Mike hadde nå fire dager på seg, noe som ikke kom til å bli noe problem, tenkte han. Det var tross alt snakk om èn gutt på 15 år.
Jake stod på kjøkkenet og ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Tim hadde dratt hjem for å spise middag. Før han dro hadde han sagt:
"Du er så heldig som ikke foreldre hengende over deg hele tiden!"
"Haha, ja det er jeg", hadde Jake svart, men det var ikke helt sant. Han savnet foreldrene stort sett hele tiden siden de var borte så ofte. Nå hadde de vært borte i hele to måneder, og de skulle fremdeles være borte i en måned til. Dette var det lengste de hadde vært borte. Til vanlig var det snakk om maks en måned, så var de hjemme i hvertfall to uker før de dro igjen. Jake savnet morens nynning mens hun stod på kjøkkenet og lagde middag, og farens masing om at han ikke måtte sitte på PC'n hele tiden. Det var Tim som var den heldige! Idet han tenkte det, så ringte telefonen.
"Hallo", sa han.
"Hei kjære, hvordan står det til med deg?", sa en kjent stemme.
"Mamma! Godt å høre fra deg! Her går bare bra. Har nettopp hatt besøk av Tim", svarte han lettet. Nå var det nesten to uker siden de hadde pratet. "Hvordan går det med deg og pappa da?".
"Så fint da. Joda, det går bra med oss. Pappa er på et møte til i åtte tiden, men jeg har fri nå", sa hun. Jake kunne høre at moren smilte.
"Åh, foresten mamma, lyset på vaskerommet er ødelagt. Har prøvd å skifte lyspære og sikring, men det funker ikke", sa han nå som han husket det.
"Ok, bare ring til elektriker-firmaet Johanssen & Co, og be dem om å komme å skjekke det ut".
"Ja, da gjør jeg det etterpå", sa han.
"Åh, jeg er nødt til å gå", sa hun plutselig. "Hr. Karlsen trenger meg". Hr. Karlsen var klienten hennes. Han var tiltalt for mord i følge nyhetene. Men mer visste ikke Jake, moren hadde tross alt tausetsplikt.
"Å, allerede? Ja vel, da snakkes vi neste gang du ringer," sa han med en anntydning til surhet. Dette merket moren, så hun sa:
"Jeg ringer senere i kveld. Kl 20:30 presis, da er faren din ferdig på møtet, så da kan du få prate med han også". Det var godt nytt for Jake. Han hadde ikke pratet med faren på veldig lenge. Han hadde blitt innkalt til et krisemøte sist gang moren ringte.
"Supert! Gleder meg", sa han med et smil, så sa de ha det, og la på.
Jake gikk inn i stua for å finne frem telefonkatalogen slik at han kunne finne nummeret til Johanssen & Co. Etter å ha bladd frem og tilbake et par ganger, så fant han riktig side. Han tok opp telefonen og slo nummeret.
"Hei, du har kommmet til Johanssen & Co, du snakker med Dag Thomasen", sa en stemme etter en stund.
"Hei, jeg heter Jake Summers. Lyset på vaskerommet er gått, og jeg har prøvd å skifte både lyspære og sikring, men det fungerer ikke", sa Jake.
"Ok, da kan jeg sende en bil om ca 1 time, hvis det er greit?"
"Kl 18:00? Ja det går fint. Jeg bor i Villanova Street, hus nr tre på høyre side. Stort hvitt hus", sa Jake.
"Den er grei, da sender jeg en som heter Karl, han er eksperten", sa Dag.
Kl 18:00 ringte det på døren. Jake ble overrasket, han regnet ikke med at de skulle være så presis på sekundet. Han gikk til kjøkkenvinduet å så ut. Det var rent automatisk. Fra han var liten hadde han alltid gått i det vinduet og sett ut hvis det ringte på døren.
Det var en stor svart hummer som stod utenfor. Ikke en vanlig arbeidsbil med "Johanssen & Co" logo. Rart, tenkte Jake. Men han gikk til døren og åpnet. Der stod det enn ung mann. Maks 23 år, tenkte han.
"Hei. Jake Summers formoder jeg? Jeg heter Karl", sa han og smilte.
"Hei. Må si dere er presis", sa Jake og smilte tilbake. Mannen hadde på seg en arbeidsbukse og jakke med "Johanssen & Co" logo. "Ante ikke at dere kjørte i sivil biler. Trodde dere hadde sitrueng med logo på", sa han.
"Til vanlig har vi det, men arbeidsbilen brøt sammen, så måtte ta en alternativ bil".
"Ok, jeg skal vise deg hvor vaskerommet er", sa Jake og viste han inn.
De gikk opp trappen, forbi Jake's rom.
"Her er det", sa han og pekte inn en dør. Karl gikk inn med verktøykassen og så seg om i taket.
"Du sa du hadde skiftet lyspære og prøvd å fikse sikringen?".
"Ja, men ingen av delene funket", svarte Jack.
"Ok, men da skal jeg ta meg en skjekk og se om jeg finner ut hva problemet er. Har du en stol jeg kan stå på, slik at jeg når taket?" spurte han.
"Ja, jeg skal hente en", svarte Jake, og gikk til soverommet sitt og hentet stolen som stod ved skrivebordet hans. Så gikk han tilbake og satte den inn på vaskerommet.
"Jeg skal la deg få arbeide i fred. Jeg er nede om det er noe", sa han, så gikk han ned til stua.
I stua satte han seg ned på sofan og slo på TV'n. Han svippet gjennom kanalene, og til slutt bestemte han seg for å ringe Tim. Han tok opp mobilen.
"Hei kompis", sa Tim etter noen sekunder med ventetid. "Skjer'a?"
"Hei, ikke så mye. Har en elektriker her som skal skjekke ut lyset på vaskerommet", svarte han. "Enn der da?".
"Ikke mye her heller, bare sitter å venter på at mutter'n skal bli ferdig å pakke".
"Skal foreldrene dine noe sted?"
"De skal til Washington DC. Vel, ikke bare de, jeg skal også".
"Å? Du sa ikke noe om det da du var her tidligere idag".
"I know, men da visste jeg ikke det. De fant det ut for knapt en time siden. Vi skal å besøke tante Lene og onkel Trond. De har jo fått unge", sa han.
"Ja det er sant, hun var jo gravid. Hadde glemt det. Men ok, når kommer dere hjem da?", spurte Jake.
"Om ei uke ca. Mutter'n sa vi ikke skulle bli så lenge".
"Hva med skolen da?"
"Har du ikke hørt det? Skolen er jo stengt i to uker nå pga stor lekasje", svarte Tim og flirte. "To herlige uker uten skole!"
"Haha! Så genialt!", men da henger vi ilag så snart du kommer hjem. Hils foreldrene dine og si gratulerer fra meg til tanta og onkelen din!", sa Jake.
"Den er roger! Snakkes!", sa Tim, så la han på.
To herlige uker uten skole! Dette var godt nytt!
Det begynte og bli sent, klokken var allerede blitt 19:15. Det var vel på tide og se om Karl var kommet langt i arbeidet. Så han gikk opp trappen og mot vaskerommet. Ingen der. Han så seg om i gangen, så gikk han mot trappen. Kanskje Karl hadde gått? Nei, han ville sagt i fra.
Da han kom til rommet sitt stanset han. Han hørte lyder der inne. Døren stod på gløtt selv om han var sikker på at han hadde lukket den. Han gikk stille intil døren og lyttet. Han hørte papirer som ble tatt ut av skrivebords skuffen. Hva var det som foregikk? Han dyttet opp døra forskiktig.
Karl stod med ryggen i mot Jake. Papirer lå utover gulvet, og det så ikke ut der inne. Plutselig snudde han seg. Jake frøs til.
"Tenke seg til at en 15 år gammel gutt kan ha hacket seg inn på NASA! Du er virkelig ingen ordiner gutt", sa Mike med en grøssende stemme. Jake sperret opp øynene.
"Hvordan vet du det?", spurte han.
"Haha, jeg vet alt som er å vite om deg!"
"Hvem er du egentlig?", spurte Jake nervøs.
"Jeg heter Mike og jobber for en organisasjon som heter The spell. Snart vil du også gjøre det!", sa han og tok noen steg mot han. "Du kommer med meg nå!"
Fortsettelse følger ;D
Den heter Jake Summers: The Spell :D
Jake er en 15 år gammel gutt som er en kløpper i IQ spill. Koder er noe av det beste han vet. Til tross for det så ser han ikke ut som en data nerd. Han er 1.68 m høy, har halvlangt blondt, rufsete hår å er ganske så kjekk. Han bor sammen med sine foreldre i Los Angeles i USA. De har et enormt hus ved Villanova Street med stor hage med basseng. Foreldrene jobber som advokater og reiser mye med jobben, så de er ikke så ofte hjemme, men det er ok for Jake. Han brukte før å ha barnevakter, men nå syntes foreldrene han va gammel nok til å være hjemme alene. De visste at han var en å stole på, og at han ikke kom til å finne på noe tull.
"Jake! Er du oppe?", ropte Tim, Jake's beste venn.
"Ja! Kom opp, jeg er på rommet mitt!", ropte Jake tilbake.
Tim åpnet døra å så at Jake som vanlig satt på PC'n. Han sukket.
"Hvordan greier du å sitte her dag og natt å bare løse de kodene?", spurte han. "De ser jo totalt umulige ut!"
"Vet ikke, jeg bare fatter de. Det er nok en grunn til at jeg har 6 i matte", begge lo. De hadde vært i samme klasse siden barneskolen, og hadde vært bestevenner like lenge. De var veldig forskjellige, det hadde mange peket ut. Tim var litt høyere enn Jake, ca 3 cm. Han hadde Svart kortklipt hår og var en treningsnarkoman.
"Come on! La oss dra til byen", sa Tim.
"Jada, bare et lite øyenblikk, skal bare utføre denne", sa Jake. Han tastet videre, å vips, så var han ferdig.
"Hvor fikk du den siden? Jeg trodde du hadde løst alt som var å løse".
"Den ble e-mailet til meg".
"Fra hvem?", spurte Tim nysjerrig.
"Vet ikke. Prøvde å finne det ut, men klarte ikke å hacke meg inn i deres system", svarte han surt. "Har aldri sett et så avangsert system".
"Ikke?! Du som til og med har hacket deg inn i NASA!", sa Tim overrasket.
"Hei! Det var et uhell! Jeg gikk rett ut av det å visket vekk sporene mine!", sa Jake fort, "Du har vel ikke sagt det til noen?", spurte han litt engstelig.
"Nei! Hva tar du meg for? Det er da en grunn til at jeg er din beste venn", svarte Tim, og ved synet av Jake's ansikt begynte han å le.
"Sorry, fikk litt panikk", lo Jack. Så smekket han lokket til PC'n igjen. "Nå an vi dra", sa han. Så de gikk ned til gangen og kledde på seg jakker og sko, så gikk de ut.
I en annen landsdel, Washington DC var det ikke noe latter. Noen hadde knekket koden! De var i en høy bygning på 35 etager.
"Har dere funnet det så kalte geniet?", spurte Mike de annsatte. Han var Sjefens høyre hånd og den eneste han stolte på. Han var en høy ung mann på 25 år, Ca 1.80 m. Han hadde litt skjegg på haka og brukte alltid solbriller, uansett om det var mørkt eller ei.
"Nei, ikke ennå, men vi er snart der", sa en av de annsatte, Paul. En liten tjukk mann på 43 år, med en stor bart. Han var skallet i tillegg. Han var en av de viktigste i bygningen.
"Bra, Sjefen er snart her, og vi er nødt til å kunne gi en god tilbakemelding.
Noen av de annsatte grøsset. Tanken på å skuffe Sjefen var nesten uutholdelig. Alle visste hva som ville skje om man gjorde noe slikt. En kunne forsvinne, eller værre.
Sjefen var en skremmende godt kjent kriminell. Man kunne vel si at han var på alles nr 1 liste. Med alle menes FBI, CIA, CSI, TIP ...Yeah, you name it. Han var grunnlegger av "The Spell", som var en gruppe med terrorister, mordere, bankranere, fengselsfugler på rømmen... osv. Ingen greide å ta han pga mangel på bevis.
Nå hadde han laget en mesterplan, og det eneste som manglet var en hacker som kunne komme seg inn på en hver PC å stjele alt innholdet han trengte. Han hadde vært på leting i to år og nå hadde de endelig funnet en som var verdig. En 15 år gammel gutt med navn Jake Summers! Location LA. Alt de trengte å gjøre nå var å hente han til Washington.
"Mike, dette blir ditt oppdrag. Du flyr til LA, henter gutten og kommer rett tilbake. Du får 5 dager på deg, det vil si onsdag. Ikke skuff meg!", sa Sjefen. Mike var den eneste som hadde sett ansiktet hans, og slik kom det til å forbli. Det eneste folk visste om Sjefen var at han var høy og bred over skuldrene. Og han hadde en passende dyp stemme.
"Ja Sjef".
Mike tenkte tilbake på denne samtalen da han steg om bord i flyet som skulle føre han til LA. Dette var en stor ære! Han kunne aldri skuffe Sjefen, da kunne han heller dø.
"Jake!", ropte Tim, "Kom igjen!".
Guttene var på torget i byen. De hadde vært å spist burger. Jake hadde plutselig følt et grøss, så han hadde stanset og snudd for å se bak dem. Ingen der.
"Føler du at vi blir overvåket?", spurte han Tim. Han snudde seg også.
"Nei, du er vel bare litt paranoid", sa han.
"Haha, du har vel rett". Så gikk de.
Bak et hjørne stod en skikkelse.
"Der er du, Jake Summers!", sa Mike til seg selv.
Lørdag morgen kl 10:30 våknet Jake. Solen stekte gjennom vinduet og han kunne høre fuglene kvitre utenfor. Han strakte seg og gjespet, så stod han opp. Han gikk til vinduet og slo opp gardinene. 'Dette blir en fin dag', tenkte han for seg selv. Sommer var hans favoritt årstid. Varmt og godt, og IKKE snø. Hvis det var noe han ikke kunne fordra, så var det vinter. Han var svært takknemlig at han bodde på en varm plass. Sist det snødde i LA var i 1962, og det var ikke ordentlig snø heller.
"Hvorfor sitter du inne foran PC'n når det er sommer?", spurte Tim. Han visste at det var Jake's favoritt årstid.
"IQ, vet du", svarte han med et flir. Tim hadde akkurat kommet inn døra på rommet hans.
Etter en stund spurte Tim ergelig: "Du har vel ikke tenkt at vi skal sitte her inne i hele dag?"
"Neida, vi kan dra ut nå".
Guttene gikk ut i hagen og satte seg på hagebenken ved bassenget med hver sin iste. Som sagt tidligere var de veldig forskjellige. Tim gikk i en løs dongeri shorts som stoppet rett over knerne, Björn Borg- bokseren vistes litt oppe. Han hadde i tillegg på seg en stram svart T-sjorte som var klippet av oppe slik at musklene på armene vistes ekstra godt. Jake hadde en piratbukse i grønn kamuflasje og en stor hvit T-sjorte med bilde av Yoda fra Star Wars på seg. Det var utrolig varmt å sitte der i sola.
"Kjenner jeg deg rett, så har du bade shorts under den der", sa Jake å pekte på dongeri shortsen til Tim. Han smilte.
"Jepp, du kjenner meg visst alt for godt", sa han og flekket av seg dongeri shortsen å hoppet rett ut i bassenget. Vannet var kjørlig og godt. "Come on! Vannet er herlig!", ropte han til Jake. Han ristet på hodet med et flir å tok av seg piratbuksa, og ja, han hadde også på seg badebukse.
"Jeg har funnet han, venter bare på en åpning", sa Mike til Sjefen i telefonen. Han hadde nettopp blitt oppringt av han. Han stod i vinduet på Radisson Los Angeles Airport Hotel. Hotellet lå ikke langt fra Villanova Street hvor Jake bodde. Mike hadde nå fire dager på seg, noe som ikke kom til å bli noe problem, tenkte han. Det var tross alt snakk om èn gutt på 15 år.
Jake stod på kjøkkenet og ventet på at pizzaen skulle bli ferdig. Tim hadde dratt hjem for å spise middag. Før han dro hadde han sagt:
"Du er så heldig som ikke foreldre hengende over deg hele tiden!"
"Haha, ja det er jeg", hadde Jake svart, men det var ikke helt sant. Han savnet foreldrene stort sett hele tiden siden de var borte så ofte. Nå hadde de vært borte i hele to måneder, og de skulle fremdeles være borte i en måned til. Dette var det lengste de hadde vært borte. Til vanlig var det snakk om maks en måned, så var de hjemme i hvertfall to uker før de dro igjen. Jake savnet morens nynning mens hun stod på kjøkkenet og lagde middag, og farens masing om at han ikke måtte sitte på PC'n hele tiden. Det var Tim som var den heldige! Idet han tenkte det, så ringte telefonen.
"Hallo", sa han.
"Hei kjære, hvordan står det til med deg?", sa en kjent stemme.
"Mamma! Godt å høre fra deg! Her går bare bra. Har nettopp hatt besøk av Tim", svarte han lettet. Nå var det nesten to uker siden de hadde pratet. "Hvordan går det med deg og pappa da?".
"Så fint da. Joda, det går bra med oss. Pappa er på et møte til i åtte tiden, men jeg har fri nå", sa hun. Jake kunne høre at moren smilte.
"Åh, foresten mamma, lyset på vaskerommet er ødelagt. Har prøvd å skifte lyspære og sikring, men det funker ikke", sa han nå som han husket det.
"Ok, bare ring til elektriker-firmaet Johanssen & Co, og be dem om å komme å skjekke det ut".
"Ja, da gjør jeg det etterpå", sa han.
"Åh, jeg er nødt til å gå", sa hun plutselig. "Hr. Karlsen trenger meg". Hr. Karlsen var klienten hennes. Han var tiltalt for mord i følge nyhetene. Men mer visste ikke Jake, moren hadde tross alt tausetsplikt.
"Å, allerede? Ja vel, da snakkes vi neste gang du ringer," sa han med en anntydning til surhet. Dette merket moren, så hun sa:
"Jeg ringer senere i kveld. Kl 20:30 presis, da er faren din ferdig på møtet, så da kan du få prate med han også". Det var godt nytt for Jake. Han hadde ikke pratet med faren på veldig lenge. Han hadde blitt innkalt til et krisemøte sist gang moren ringte.
"Supert! Gleder meg", sa han med et smil, så sa de ha det, og la på.
Jake gikk inn i stua for å finne frem telefonkatalogen slik at han kunne finne nummeret til Johanssen & Co. Etter å ha bladd frem og tilbake et par ganger, så fant han riktig side. Han tok opp telefonen og slo nummeret.
"Hei, du har kommmet til Johanssen & Co, du snakker med Dag Thomasen", sa en stemme etter en stund.
"Hei, jeg heter Jake Summers. Lyset på vaskerommet er gått, og jeg har prøvd å skifte både lyspære og sikring, men det fungerer ikke", sa Jake.
"Ok, da kan jeg sende en bil om ca 1 time, hvis det er greit?"
"Kl 18:00? Ja det går fint. Jeg bor i Villanova Street, hus nr tre på høyre side. Stort hvitt hus", sa Jake.
"Den er grei, da sender jeg en som heter Karl, han er eksperten", sa Dag.
Kl 18:00 ringte det på døren. Jake ble overrasket, han regnet ikke med at de skulle være så presis på sekundet. Han gikk til kjøkkenvinduet å så ut. Det var rent automatisk. Fra han var liten hadde han alltid gått i det vinduet og sett ut hvis det ringte på døren.
Det var en stor svart hummer som stod utenfor. Ikke en vanlig arbeidsbil med "Johanssen & Co" logo. Rart, tenkte Jake. Men han gikk til døren og åpnet. Der stod det enn ung mann. Maks 23 år, tenkte han.
"Hei. Jake Summers formoder jeg? Jeg heter Karl", sa han og smilte.
"Hei. Må si dere er presis", sa Jake og smilte tilbake. Mannen hadde på seg en arbeidsbukse og jakke med "Johanssen & Co" logo. "Ante ikke at dere kjørte i sivil biler. Trodde dere hadde sitrueng med logo på", sa han.
"Til vanlig har vi det, men arbeidsbilen brøt sammen, så måtte ta en alternativ bil".
"Ok, jeg skal vise deg hvor vaskerommet er", sa Jake og viste han inn.
De gikk opp trappen, forbi Jake's rom.
"Her er det", sa han og pekte inn en dør. Karl gikk inn med verktøykassen og så seg om i taket.
"Du sa du hadde skiftet lyspære og prøvd å fikse sikringen?".
"Ja, men ingen av delene funket", svarte Jack.
"Ok, men da skal jeg ta meg en skjekk og se om jeg finner ut hva problemet er. Har du en stol jeg kan stå på, slik at jeg når taket?" spurte han.
"Ja, jeg skal hente en", svarte Jake, og gikk til soverommet sitt og hentet stolen som stod ved skrivebordet hans. Så gikk han tilbake og satte den inn på vaskerommet.
"Jeg skal la deg få arbeide i fred. Jeg er nede om det er noe", sa han, så gikk han ned til stua.
I stua satte han seg ned på sofan og slo på TV'n. Han svippet gjennom kanalene, og til slutt bestemte han seg for å ringe Tim. Han tok opp mobilen.
"Hei kompis", sa Tim etter noen sekunder med ventetid. "Skjer'a?"
"Hei, ikke så mye. Har en elektriker her som skal skjekke ut lyset på vaskerommet", svarte han. "Enn der da?".
"Ikke mye her heller, bare sitter å venter på at mutter'n skal bli ferdig å pakke".
"Skal foreldrene dine noe sted?"
"De skal til Washington DC. Vel, ikke bare de, jeg skal også".
"Å? Du sa ikke noe om det da du var her tidligere idag".
"I know, men da visste jeg ikke det. De fant det ut for knapt en time siden. Vi skal å besøke tante Lene og onkel Trond. De har jo fått unge", sa han.
"Ja det er sant, hun var jo gravid. Hadde glemt det. Men ok, når kommer dere hjem da?", spurte Jake.
"Om ei uke ca. Mutter'n sa vi ikke skulle bli så lenge".
"Hva med skolen da?"
"Har du ikke hørt det? Skolen er jo stengt i to uker nå pga stor lekasje", svarte Tim og flirte. "To herlige uker uten skole!"
"Haha! Så genialt!", men da henger vi ilag så snart du kommer hjem. Hils foreldrene dine og si gratulerer fra meg til tanta og onkelen din!", sa Jake.
"Den er roger! Snakkes!", sa Tim, så la han på.
To herlige uker uten skole! Dette var godt nytt!
Det begynte og bli sent, klokken var allerede blitt 19:15. Det var vel på tide og se om Karl var kommet langt i arbeidet. Så han gikk opp trappen og mot vaskerommet. Ingen der. Han så seg om i gangen, så gikk han mot trappen. Kanskje Karl hadde gått? Nei, han ville sagt i fra.
Da han kom til rommet sitt stanset han. Han hørte lyder der inne. Døren stod på gløtt selv om han var sikker på at han hadde lukket den. Han gikk stille intil døren og lyttet. Han hørte papirer som ble tatt ut av skrivebords skuffen. Hva var det som foregikk? Han dyttet opp døra forskiktig.
Karl stod med ryggen i mot Jake. Papirer lå utover gulvet, og det så ikke ut der inne. Plutselig snudde han seg. Jake frøs til.
"Tenke seg til at en 15 år gammel gutt kan ha hacket seg inn på NASA! Du er virkelig ingen ordiner gutt", sa Mike med en grøssende stemme. Jake sperret opp øynene.
"Hvordan vet du det?", spurte han.
"Haha, jeg vet alt som er å vite om deg!"
"Hvem er du egentlig?", spurte Jake nervøs.
"Jeg heter Mike og jobber for en organisasjon som heter The spell. Snart vil du også gjøre det!", sa han og tok noen steg mot han. "Du kommer med meg nå!"
Fortsettelse følger ;D
onsdag 27. april 2011
gammelt
Fant to dikt som jeg skrev i 1.klassen på videregående. Ganke interessant å finne gamle ting :)
Ok, de er triste, men synes de er ganske bra skrevet :p
Hun ser seg i speilet og øynene stirrer tomt tilbake.
Pulsen slår hardt og hjertet hopper i taket.
Hvordan vil denne skoledagen bli?
Hva vil de andre si?
Skoleveien er ikke så lang.
Hun roer nervene ved å nynne på en sang.
Tiden går veldig fort.
Hun nærmer seg Helvettes port.
Gangen mot klasserommet er mørk.
Hun fjerner en tåre med et lite tørk.
Døren åpner seg.
Hun kjenner at hun allerede er lei.
I klasserommet er alle tilstede.
Hun gjør seg klar til å føle deres vrede.
Stillheten er enorm når hun går inn.
Hun vet at den første som begynner å plage er Linn.
"Hva er det du har gjort?"
Hun prøver og gjemme det fargede håret fort.
"Uansett hva du gjør,
så er du like stygg som før!"
Skoledagen snegler seg av gårde.
Følelsene hennes er lett å såre.
Ingen plasser passer hun inn.
Det fikk hun høre av Linn.
Hjemme er det like ufredelig kan hun se.
Stefaren har lett sørget for det.
Ingenting går bra.
Det er ikke dette livet hun vil ha.
Hennes ønsker er at livet skal ta slutt.
Dette blir ordnet med et kutt.
Følelsen av svimmelhet er nær.
Hun merker at døden endelig er her.
Det var nr 1, her er nr2:
De ler. De ler alle sammen.
Jeg vil også le. Tør ikke.
Bare gjør det. Nei.
Svetten renner. Jeg klarer dette.
Det er gøy. Hvorfor klarer jeg ikke å le?
De ler fremdeles. Alle sammen.
Hjertet banker. Tell til tre, så ler du.
Klarer ikke. Jeg åpner munnen.
Bare le!
"Haha!", jeg klarte det. Jeg ler.
Stillhet. Hvorfor er det bare jeg som ler?
De ser på meg. De ser på meg alle sammen.
"Hva ler du av?", Sier de. Jeg lukker munnen.
Jeg ler ikke lenger. Ingen gjør det.
Blikkene brenner. Jeg angrer.
Ingen grunn til å prøve en gang.
Jeg er alene. Helt alene
Ok, de er triste, men synes de er ganske bra skrevet :p
Hun ser seg i speilet og øynene stirrer tomt tilbake.
Pulsen slår hardt og hjertet hopper i taket.
Hvordan vil denne skoledagen bli?
Hva vil de andre si?
Skoleveien er ikke så lang.
Hun roer nervene ved å nynne på en sang.
Tiden går veldig fort.
Hun nærmer seg Helvettes port.
Gangen mot klasserommet er mørk.
Hun fjerner en tåre med et lite tørk.
Døren åpner seg.
Hun kjenner at hun allerede er lei.
I klasserommet er alle tilstede.
Hun gjør seg klar til å føle deres vrede.
Stillheten er enorm når hun går inn.
Hun vet at den første som begynner å plage er Linn.
"Hva er det du har gjort?"
Hun prøver og gjemme det fargede håret fort.
"Uansett hva du gjør,
så er du like stygg som før!"
Skoledagen snegler seg av gårde.
Følelsene hennes er lett å såre.
Ingen plasser passer hun inn.
Det fikk hun høre av Linn.
Hjemme er det like ufredelig kan hun se.
Stefaren har lett sørget for det.
Ingenting går bra.
Det er ikke dette livet hun vil ha.
Hennes ønsker er at livet skal ta slutt.
Dette blir ordnet med et kutt.
Følelsen av svimmelhet er nær.
Hun merker at døden endelig er her.
Det var nr 1, her er nr2:
De ler. De ler alle sammen.
Jeg vil også le. Tør ikke.
Bare gjør det. Nei.
Svetten renner. Jeg klarer dette.
Det er gøy. Hvorfor klarer jeg ikke å le?
De ler fremdeles. Alle sammen.
Hjertet banker. Tell til tre, så ler du.
Klarer ikke. Jeg åpner munnen.
Bare le!
"Haha!", jeg klarte det. Jeg ler.
Stillhet. Hvorfor er det bare jeg som ler?
De ser på meg. De ser på meg alle sammen.
"Hva ler du av?", Sier de. Jeg lukker munnen.
Jeg ler ikke lenger. Ingen gjør det.
Blikkene brenner. Jeg angrer.
Ingen grunn til å prøve en gang.
Jeg er alene. Helt alene
lørdag 23. april 2011
Værste dag ever...
Vel... Så nå har det værste av det værste skjedd... Roy Khan skal forlate Kamelot... :'(Nesten slik at jeg bare skal ha svarte klær på meg framover å sørge...
Jeg elsker jo det bandet, selvsagt kommer jeg fremdeles til å elske dem, men det blir ikke det samme uten Khan :( Det kommer til å bli rart å høre på nye sanger fra Kamelot når det er en annen stemme som synger. Khan's stemme er magisk!
Bandet er allerede på leting etter en erstatter, så får vel bare håpe på det beste:)
For min del så ble jeg helt i fra meg, etter alt jeg gikk igjennom i fjord da jeg ikke kom meg på konserten. Jeg var nå sikker på at jeg aldri kom til å få høre Khan synge, men takk å lov, så fortsetter turneen som planlagt, så om 21 dager så står jeg ved Sentrum Scene å ser de live! :D
Likevell, så sitter jeg faktisk å griner nå :p Jeg har ikke gjort det på lenge! Men dette er virkelig tragisk! Min tid med Kamelot har vært rundt Roy Khan, Thomas Youngblood, Casey Grillo, Oliver Palotai og Sean Tibbetts! De er Kamelot...! Blir interessant å se videre hva som vil skje...
DØR! :(
tirsdag 19. april 2011
Sucker punch!
Sucker Punch...Handling:
Baby Doll blir lagt inn på et institutt for gale unge jenter av sin stefar, der møter hun Rocket, Sweet Pea, Blondie og Amber. De bestemmer seg for å komme seg ut av instituttet å bli fri. De trenger 5 ting for å komme seg ut: Map(kart over hele institutet som er på kontoret til Mr.Blue), Flame(en lighter), Knife(kokkens kniv), Key(nøkkel fra Mr. Blue, som han har hengende rundt halsen), og en siste ting som bare Baby Doll kan finne ut av. De lager seg en slags fantasi verden når de skal utføre disse handlinger. Så... Vil de klare det eller ikke?
Fra venstre:Sweet Pea spilt av Abbie Cornish. Ok skuespill, ble faktisk litt overbevist.
Rocket spilt av Jena Malone. Ganske bra, ble litt imponert.
Baby Doll spilt av Emily Browning. Jesus..
Blondie spilt av Vanessa Hudgens. La vekk det faktumet at jeg ikke takler henne.. Ok I guess.
Amber spilt av Jamie Chung. Likte henne faktisk veldig godt! :)
Bakerst ser vi Wise man spilt av Scott Glenn. Et ord, SUPER :)
Hadde faktsik ganske høye forhåpninger da vi kom til første fighte sene... Det gikk fra topp til bunn på to sekunder. IKKE BRA! Først å fremst det faktumet at ene gangen Baby Doll blir slengt ned i gulvet, så ser man at hun faller NED I GULVET for å si det sånn. Men når kamera kommer fram til henne, så ligger hun oppå gulvet, ikke ned i det. Stor feil! Men tenkte, ok, en feil er en feil. De andre fighte senene blir nok bedre I guess. Nei... ble ikke det nei...
For det første så beveger kameraet seg så mye at man nesten ikke ser hva som foregår. Det ser ut som at personen som holder kameraet er en totalt retard.. ser ut som han står å rister det, JA, RISTER! Han ler sikkert siden det ser så latterlig ut xD haha!
Grafikken er som på et GENIALT videospill, men det holder absolutt ikke til FILM!
Flere ting ser ut som det er tatt rett fra andre filmer også... når de slåss i slottet, så er det ORKER fra Ringenes Herre de sloss mot xD Da lo jeg! HØYT! xD
Dragen var nesten den eneste tingen jeg faktisk syntes var GENIAL! :D Den var fantastisk laget etter min mening :D Good Work! :D Skulle gjerne hatt en sånn til kjæledyr ^^, Love it:D
Så til klærne de har på seg, ikke bare på bildet ovenfor, men i de andre senene også. Ble SUPER SKUFFA! Serriøst, hadde jeg vært den som hadde hatt jobben som stylist, så hadde de sett så mye bedre ut! Å i tillegg mer sexy på en genial måte, ikke en hore måte (selv om det er horer de spiller) xD haha! De har potensiale til å se ut som.. ja, noe bedre xD men ok, nok om det:pVel, jeg er glad jeg har sett filmen, men blir nok aldri å se den igjen. Handligen er en sjelvende rød tråd, som til en hver tid blir klippet over å sydd på igjen... noe som er latterlig.
Når jeg tenker over det, så blir jeg irritert. De hadde penger å mulighet til å lage en genial film, men den er som et fly som letter, å faller like fort ned på rullebanen å krasjer! BOOOOM! Eksplosjon.. å alle i flyet er DØDE.. ups..
Må si at jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle se den, spesielt etter jeg leste anmeldelsen om den i Harstad Tidene. Det ble sagt at han som skulle skrive om den hadde lyst til å forlate kinosalen hvert 5 min.. så ille var det heldighvis ikke for meg xD
Noen ganger tenkte jeg til og med..BarnePorno...JA jeg sa det! De skal tydeligvis være mellom 18-20 år I guess....Meeeen, de så ut som de var mellom 12-15...Shit at det går ann å bomme så hardt.. haha!
onsdag 13. april 2011
Burlesque!
Burlesque er virkelig en film som er vedt å se!Handlingen er som følger:
Ali er en ung jente fra "landet" som kommer til storbyen for å bli en showgirl. Hun går inn på nattklubben Burleque, og der ser hun hvordan det skal gjøres. Tess, som er sjefen, gir henne først ikke noen jobb, men så sier Jack, bartenderen, at han gir henne en sjanse til å være servitør. Hun tar den jobben, man må jo starte et sted. Til slutt blir hun showgirl, men det stopper ikke der! :D
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=p2r_8l1c2nQ
Christina Aguilera spiller Ali. Sjarmerede jente som har et mål :)Veeeldig kjent sangerinne!
Tess spilles av Cher. En kvinne som ikke er så flink å høre på andre enn seg selv :pKjent sangerinne:)
Jack spilles av Cam Gigandet. Snill ung mann som fort forelsker seg i Ali:)Han er kjent fra Twilight der han spiller James, og Easy A der han spiller Micah.
Serriøst, så bør folk se denne filmen! Den er helt utrolig! :DMen la fort merke til at dette er en slags ny versjon av Coyote Ugly:p
Denne er bedre på mange måter da:D
fredag 8. april 2011
Fult hode!
Hmm, så, hodet mitt er nå fylt me alt mulig...
Først å fremst irritasjon pga at jeg har fått totalt skrivesperre når det gjelder historiene mine.. eller, tingen er at jeg vet hva som skal skje, men får det ikke ned på papir. Det suger!
Men tross det, så har jeg fått tilbake lysten på å tegne! :D Ideene bare strømmer, å jeg tegner faktisk hver dag nå! :D
Ellers så er det mye bra som skjer fremover:
Min kjære "søster" Maren kommer hit på besøk 18 april ^^, Gleder meg noe sinnsykt! Savner henne så utrolig mye!
I mai skal jeg på Kamelot konsert, noe som jeg har hatt lyst til helt siden jeg hørte første sang fra dem! :D Lykke!!
Så kommer juni! Jeg og Therese skal til Sunny Beach!! Herlig å endelig komme seg bort litt å totalt slappe av! :D Er så spent på den turen! :D
August! Beste måneden ever! Og min bursdag, tenk! 20 år!! :D Wihiiii!! Finally! :D
Jeg og Anja (min storesøster) har sotte og sett på One Tree Hill i dag før jeg skulle på jobb:)
Jeg har sett alle episodene som er kommet til nå, venter bare på neste! :p Hater lang ventetid! :p haha xD
Trodde jeg startet kl 17 på jobb, men det viste seg at jeg startet 16:45, og da jeg fant det ut, så var klokken allerede blitt 16:30! Fikk litt panikk, men jeg rakk det :p
Nå sitter jeg og venter på at paien skal bli ferdig, er kjempesulten! Anja lager verdens beste pai! Hun er virkelig et geni! :D Det er som å være i drømmeland når man spiser den :D
Å nå ble jeg ropt på! Det er mat :D Nå drar jeg til drømmeland!
Meg og Anja i Praha :) Gammelt bilde! :p Jeg har IKKE lilla hår nå xD
Snakkes! :D
Først å fremst irritasjon pga at jeg har fått totalt skrivesperre når det gjelder historiene mine.. eller, tingen er at jeg vet hva som skal skje, men får det ikke ned på papir. Det suger!
Men tross det, så har jeg fått tilbake lysten på å tegne! :D Ideene bare strømmer, å jeg tegner faktisk hver dag nå! :D
Ellers så er det mye bra som skjer fremover:
Min kjære "søster" Maren kommer hit på besøk 18 april ^^, Gleder meg noe sinnsykt! Savner henne så utrolig mye!
I mai skal jeg på Kamelot konsert, noe som jeg har hatt lyst til helt siden jeg hørte første sang fra dem! :D Lykke!!
Så kommer juni! Jeg og Therese skal til Sunny Beach!! Herlig å endelig komme seg bort litt å totalt slappe av! :D Er så spent på den turen! :D
August! Beste måneden ever! Og min bursdag, tenk! 20 år!! :D Wihiiii!! Finally! :D
Jeg og Anja (min storesøster) har sotte og sett på One Tree Hill i dag før jeg skulle på jobb:)
Jeg har sett alle episodene som er kommet til nå, venter bare på neste! :p Hater lang ventetid! :p haha xD
Trodde jeg startet kl 17 på jobb, men det viste seg at jeg startet 16:45, og da jeg fant det ut, så var klokken allerede blitt 16:30! Fikk litt panikk, men jeg rakk det :p
Nå sitter jeg og venter på at paien skal bli ferdig, er kjempesulten! Anja lager verdens beste pai! Hun er virkelig et geni! :D Det er som å være i drømmeland når man spiser den :D
Å nå ble jeg ropt på! Det er mat :D Nå drar jeg til drømmeland!
Meg og Anja i Praha :) Gammelt bilde! :p Jeg har IKKE lilla hår nå xDmandag 4. april 2011
The Duchess
The Duchess er en av de beste filmene jeg har sett fra 1800-tallet.Handlingen er som følger:
Georgiana Cavendish er en ung kvinne som skal gifte seg med Hertugen av Devonshire, dermed blir hun hertuginne. Bak all glansen er det et kjærlighetstomt ekteskap. Det eneste hertugen er interessert i er å få en arving. Altså en gutt. Men Hertuginnen får bare jentebarn.
Hertugen har elskere i søkk å kav, men Georgiana overser dette helt til han tar en av hennes venninner, Bess Foster. Hun har tre sønner, men ingen av de kan være arving.
Mye drama kommer frem når Hertuginnen får seg en elsker, Charles Grey.
Hun får et vanskelig valg, døtrene eller Charles.
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=qLRoimyj9BE
Georgiana Cavendish er en ung kvinne som skal gifte seg med Hertugen av Devonshire, dermed blir hun hertuginne. Bak all glansen er det et kjærlighetstomt ekteskap. Det eneste hertugen er interessert i er å få en arving. Altså en gutt. Men Hertuginnen får bare jentebarn.
Hertugen har elskere i søkk å kav, men Georgiana overser dette helt til han tar en av hennes venninner, Bess Foster. Hun har tre sønner, men ingen av de kan være arving.
Mye drama kommer frem når Hertuginnen får seg en elsker, Charles Grey.
Hun får et vanskelig valg, døtrene eller Charles.
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=qLRoimyj9BE
Georgiana, Hertuginnen. Vakker og smart. Søker kjærlighet, men finner det ikke i sin ektemann.
Hun blir spillt av Keira Knightley.
Charles Grey, vakker og kjærlig.
Han blir spillt av Dominic Cooper.
Hun blir spillt av Keira Knightley.
Charles Grey, vakker og kjærlig.Han blir spillt av Dominic Cooper.
Bess Foster, godhjertet, elskeren til Hertugen (hun har god grunn til å gjøre som hun gjør).Hun blir spillt av Hayley Atwell.
Hertugen. Han er en god mann, men har sine mangler.Han blir spillt av Ralph Fiennes.
Min mening om filmen:
Utrolig sterk film, likte den utrolig godt. Man ser hvordan forskjellen mellom menn og kvinner er. Når Hertugen får seg elsker gjør det ikke noe, men når Hertuginnen får en, så er det uaktuellt. Skam.
Skuespillerne som var i denne filmen gjorde en utrolig god jobb med rollene. Jeg ble virkelig positivt overrasket. Spesiellt Keira Knightley, dette er den beste filmen jeg har sett henne spille! :) Jeg vil virkelig annbefale alle å se denne filmen! :D
søndag 3. april 2011
Blindet av kjærlighet
Bildet funnet på google.no"Du må være sprøyte gal!", nermest ropte hun til meg.
"Hva problemet er? Problemet er at du alltid har sagt at hvis det skjer en gang, så skjer det garantert igjen!", hun så meg rett i øynene me et skuffet og redd blikk. "Du er blåøyd jente".
"Dette er annerledes", mumlet jeg.
"Nei det er det ikke! Tenk deg om", hun hadde nå et bekymret blikk.
"Vet du hva? Dette årker jeg ikke. Hvis du skal være så forbanna iriterende, så går jeg!", sa jeg til henne, så tok jeg veska å gikk.
Vel hjemme slengte jeg veska fra meg å gikk inn på badet. Refleksjonen i speilet var ikke et vakkert syn. Blåøyet var sminket over, men man kunne se det.
"Hvor i helvette har du vært?!", ropte en stemme bak meg. Jeg snudde meg rundt, og der sto han.
Full som vanlig, med et blikk som brant av hat. Han trampet mot meg å rev meg i armen.
"Svar meg!", grepet var så hardt at det gjorde vondt i hele kroppen.
Så skjedde det igjen. Han slo. Hardere enn fårrige gang. Jeg falt i gulvet, tok meg til der han slaget hadde landet. Det sved.
Han sto over meg en stund. Blikket var nå fylt av fryd. Han hadde overtaket, og det viste han godt.
Så gikk han. Han forlot meg liggende alene. Helt alene, med skrekken.
Noe jeg nettopp skrev.
Jeg begynte virkelig å tenke på at det er ikke bare bare når man er i en sånn situasjon. De som er på utsiden har jo lett for å si: Kom deg ut av det... forlat han...osv.
fredag 1. april 2011
Equilibrium!
For de som ikke har sett denne filmen: FÅ FINGER'N UT AV RÆVA Å SE DEN!
Handlingen er som følger:
Satt i fremtiden, hvor ingen har følelser. De tar en slags sprøyte hver gang en alarm går, slik at de kobler ut alle følelser. De har ikke en gang farge... kjeeedelig verden, men på en måte litt logisk, med tanke på at det ikke skal være krig osv.
Men så er det noen som gjemmer seg i undergrunnen, de tar ikke sprøytene, de vil rett og slett føle. Hvis noen blir tatt for å føle(ha farger i huset, på klærne, eller noe slikt) så blir de brent...
MYE action, spenning og fighting! Dette er en MÅ SEES film ;D Sverdkamp, Gun-fight! Ekstreme greier! :D Elsk:D
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=6IBNACePYk4
Handlingen er som følger:
Satt i fremtiden, hvor ingen har følelser. De tar en slags sprøyte hver gang en alarm går, slik at de kobler ut alle følelser. De har ikke en gang farge... kjeeedelig verden, men på en måte litt logisk, med tanke på at det ikke skal være krig osv.
Men så er det noen som gjemmer seg i undergrunnen, de tar ikke sprøytene, de vil rett og slett føle. Hvis noen blir tatt for å føle(ha farger i huset, på klærne, eller noe slikt) så blir de brent...
MYE action, spenning og fighting! Dette er en MÅ SEES film ;D Sverdkamp, Gun-fight! Ekstreme greier! :D Elsk:D
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=6IBNACePYk4
Christian Bale spiller John Preston som er hovedpersonen i filmen:D Han er kjent fra Batman og The Prestige!:D
William Fichtner spiller Jurgen, han som er leder for de i undergrunnen, han er kjent fra Prison Break og Armageddon! :)
Dominic Purcell spiller Seamus, en av de som føler, han er også kjent fra Prison Break! :D
Først hadde jeg ingen interesse av å se denne filmen, men så overtalte Lasse meg, så til slutt var det gjort. Jeg var helt sjokkert da filmen var ferdig. Jeg kunne først å fremst ikke tro at jeg hadde sagt nei til å se denne filmen så mange ganger... xD
Til slutt endte det med at jeg så den, og så den...og så den! Om igjen og om igjen! Blir aldri lei! :D Det er en så perfekt laget film! Effektene, karakterene, lydene osv... alt passer! Fant ingen feil med den! :D Suuuuper!
Så jeg vil gi en STOR takk til Lasse Engen som fikk meg til å se denne filmen! :D
TAKK!!! :D
torsdag 31. mars 2011
Konsert !!
Litt humor først;) Snorking er for griser, folk som sover og rare hunder... men så har vi en ny ting som heter: CHRISTEL SNORKER NÅR HUN GLEMMER Å PUSTE, noe som er veeeeldig ofte xD haha, jeg er faktisk litt dum i blandt, skal innrømme det xD
Så, idag var jeg oppe i åtte tiden, skulle på jobb kl halv ti :p
Var ganske mange folk på Obs, men det var en veldig grei dag :D
Kom hjem i fem tiden, spiste middag(kylling-salat, jum jum :D), så kom Therese og hentet meg, så dro vi på konsert :D
Kristian med vennner ;) Konserten var AWSOME! Ser for meg at de kommer til å være famous veldig snart :D Good work ;D
Jeg sier ikke nei takk til en ny konsert altså!! :D Hell yeh!
Faktisk et ganske så ryddig rom her :p Det er så mange som legger ut bilde av rommet sitt, så fant ut at jeg også måtte gjøre det xD Skal snart pusse opp rommet, da skal det legges ut før-og etter- bilder ;D Gleder meg!!
Fikk så lyst til å ta bilde av min lille samling av Naruto :D Har to dvd filmer, men de lå ikke der, årket ikke å hente de heller xD haha
Jeg er GAL etter film, men det har de fleste skjønt! Det å sitte hjemme i min lille krok å se film er det beste jeg vet! :D Er begynt å bli et geni på filmer ;) hehe
Her er et HØYDEPUNGT!
Logan Lerman! :D
Jeg har en veldig klar "regel" når det gjelder skuespillere... Bruce Willis er nr 1, uansett hva! Genial mann. En film kan være så dårlig den bare vil, men så lenge Willis er med i den, så er den bra for min del, siden han er så god i ALLE rollene han spiller! Oh yes! :D
Så kom Logan, å faktisk fikk delt førsteplass! Det er utrolig godt jobba! *applause* haha:p Jeg har sett/lastet ned alle filmene han er med i! Geniaaaaaal!!!!! :D
Han har noen utrolige ansiktsuttrykk! Haha, dør av latter til tider ;D Han er faen meg HOT i tillegg! Et år yngre enn meg, men ser ingen problem med det ;)
Så, idag var jeg oppe i åtte tiden, skulle på jobb kl halv ti :p
Var ganske mange folk på Obs, men det var en veldig grei dag :D
Kom hjem i fem tiden, spiste middag(kylling-salat, jum jum :D), så kom Therese og hentet meg, så dro vi på konsert :D
Kristian med vennner ;) Konserten var AWSOME! Ser for meg at de kommer til å være famous veldig snart :D Good work ;D
Jeg sier ikke nei takk til en ny konsert altså!! :D Hell yeh!
Faktisk et ganske så ryddig rom her :p Det er så mange som legger ut bilde av rommet sitt, så fant ut at jeg også måtte gjøre det xD Skal snart pusse opp rommet, da skal det legges ut før-og etter- bilder ;D Gleder meg!!
Fikk så lyst til å ta bilde av min lille samling av Naruto :D Har to dvd filmer, men de lå ikke der, årket ikke å hente de heller xD haha
Jeg er GAL etter film, men det har de fleste skjønt! Det å sitte hjemme i min lille krok å se film er det beste jeg vet! :D Er begynt å bli et geni på filmer ;) heheHer er et HØYDEPUNGT!
Logan Lerman! :D
Jeg har en veldig klar "regel" når det gjelder skuespillere... Bruce Willis er nr 1, uansett hva! Genial mann. En film kan være så dårlig den bare vil, men så lenge Willis er med i den, så er den bra for min del, siden han er så god i ALLE rollene han spiller! Oh yes! :D
Så kom Logan, å faktisk fikk delt førsteplass! Det er utrolig godt jobba! *applause* haha:p Jeg har sett/lastet ned alle filmene han er med i! Geniaaaaaal!!!!! :D
Han har noen utrolige ansiktsuttrykk! Haha, dør av latter til tider ;D Han er faen meg HOT i tillegg! Et år yngre enn meg, men ser ingen problem med det ;)
mandag 28. mars 2011
Fridag!
Har hatt fri fra jobben idag... planen var at jeg skulle dra på Actic å trene, meeeen sov over klokken, så sto ikke opp før i ett tiden :s Ikke bra..
Stine kom til meg i halv tre tiden før hun skulle på jobb kl fire:)
Senere kom Rona til meg :D Vi satt å pratet en stund før vi fant ut at vi skulle dra å ta en kaffe. Vi dro på kafeen der hun jobber, der ble det bestillt suppe, salat og ostekake... Ikke kaffe x) jum jum, mat :D
Etter det sro vi en tur på cubus, jeg trengte ny hårspray :p så satt vi oss på de 4 roser og der drakk hun kaffe og jeg te :)
Så dro vi på Sjøbua og tok oss en brus ^^, Utrolig koselig plass! :D Etter en stund kom Marthe og Anne og satte seg sammen med oss, så vi ble sittende og prate :)
Da vi etter hvert hadde drukket opp brusen, så kjørte Rona meg og Marthe hjem :)
Skikkelig bra dag :D
Og nå ser jeg at klokken er over 12, så teknisk sett snakker jeg nå om i går xD
Stine kom til meg i halv tre tiden før hun skulle på jobb kl fire:)
Senere kom Rona til meg :D Vi satt å pratet en stund før vi fant ut at vi skulle dra å ta en kaffe. Vi dro på kafeen der hun jobber, der ble det bestillt suppe, salat og ostekake... Ikke kaffe x) jum jum, mat :D
Etter det sro vi en tur på cubus, jeg trengte ny hårspray :p så satt vi oss på de 4 roser og der drakk hun kaffe og jeg te :)
Så dro vi på Sjøbua og tok oss en brus ^^, Utrolig koselig plass! :D Etter en stund kom Marthe og Anne og satte seg sammen med oss, så vi ble sittende og prate :)
Da vi etter hvert hadde drukket opp brusen, så kjørte Rona meg og Marthe hjem :)
Og nå ser jeg at klokken er over 12, så teknisk sett snakker jeg nå om i går xD
fredag 25. mars 2011
helg!
Da er det endelig helg:) Eller for min del har jeg jobb senere i kveld, men det gjør ikke noe:)
Stod opp i 11 tiden idag til tross for at jeg ikke sovnet før i 5 tiden i natt :p Er rart nok helt våken :) Tok meg en lang dusj, s gikk jeg opp å lagde meg smothey :D:D Nam nam, Jordbær og Yougurt :D Har trent to ganger denne uka, tirsdag og torsdag, så jeg har fri idag fra det:p men skal i morgen ;D
Stod opp i 11 tiden idag til tross for at jeg ikke sovnet før i 5 tiden i natt :p Er rart nok helt våken :) Tok meg en lang dusj, s gikk jeg opp å lagde meg smothey :D:D Nam nam, Jordbær og Yougurt :D Har trent to ganger denne uka, tirsdag og torsdag, så jeg har fri idag fra det:p men skal i morgen ;D
Herlig å endelig ha kommet ordentlig i gang med treningen :D Så slipper jeg å være "støttemedlem" på Actic xD haha :p
Dette interessange bildet ble tatt på pappa sin bursdag, standar grimaser på to søstre xD haha
Dette interessange bildet ble tatt på pappa sin bursdag, standar grimaser på to søstre xD hahatorsdag 24. mars 2011
Photoshoot
På bilde ovenfor er jeg kledd ut som Talho fra Eureka 7 :)
Idag våknet jeg i 11 tiden, var dautrøtt selv om jeg la meg tidlig...
Etter det kjørte jeg en liten tur før jeg hentet Anne på jobb, vi hadde buissniss å ta oss av.
Senere dro vi hjem til meg og hadde en photoshoot:)
Jeg har jo fire anime-plagg hjemme som jeg har bestillt på nettet. Men hadde ikke fått tatt bidle av de, så det var de
t photoshooten var til, og litt annet :DVar utrolig godt å være sammen med henne igjen :) etter det spiste vi middag, så skulle jeg på jobb.
Kl 16:50 ca var jeg på Obs, og det var en trivelig kveld der:)
Da jeg kom hjem senere på kvelden, så gikk jeg på pc'n og la inn bildene jeg og Anne hadde tatt, la dem selvsagt ut på face, må jo bare, hehe:p
Ellers så sitter jeg nå å drikker te og spiser rundstykker:) ser at klokken er blitt 3, så nå er det jo blitt neste dag xD kanskje det er på tide å legge seg:p
"Skoleuniformen" er meg som Naruki Gelni fra Chrome Shelled Regios:)
Anne som Hatsune Miku fra Vocaloid
onsdag 23. mars 2011
Midt i uka :p
Så, onsdag er en ganske så grei dag egentlig, litt kjedelig at det fremdeles er to dager til helg, men men:p
I mogen skal jeg ha en liten photoshoot:p det blir gøy å endelig få bilder av de klærne jeg har bestillt fra http://www.cosplaymagic.com/ :) Elsker anime/manga, så mye bedre enn virkeligheten :D haha:) Skal å trene også på actic, det blir kos :)
Gleder meg noe sykt til helga! :D
Chanett kommer til harstad, så da kan æ kose på babymagen hennes :D Er så glad på hennes vegne! Hun fortjener det beste ^^,
Ellers skal jeg ut sammen med Marlen fra jobben :D
I mogen skal jeg ha en liten photoshoot:p det blir gøy å endelig få bilder av de klærne jeg har bestillt fra http://www.cosplaymagic.com/ :) Elsker anime/manga, så mye bedre enn virkeligheten :D haha:) Skal å trene også på actic, det blir kos :)
Gleder meg noe sykt til helga! :D
Chanett kommer til harstad, så da kan æ kose på babymagen hennes :D Er så glad på hennes vegne! Hun fortjener det beste ^^,
Ellers skal jeg ut sammen med Marlen fra jobben :D
tirsdag 22. mars 2011
Gode gamle dager !
Så gjennom noen gamle bilder, å du kan tro jeg flirte da jeg så dem :p
Savner litt tiden tilbake der xD Mye som skjedde i den tiden :D Minner, minner :)
Hehe, hvert friminutt var det noen som sov på skolen:p Tror dette er Astrid og Solveig i 1... eller 2 på videregående :p
Meg og Isabell, 1 videregående tror jeg xD haha
Her er jeg og Emilie, vi dro på juleballet hennes sammen... jeg var kledd som gutt, og flere trodde at jeg var det xD haha
Her er Jeg, litt av Tina, Anne og Marthe framst. Vi skulle lage bursdagskort til en felles venninne av oss, Annette:) Veeel, det var IKKE dette bilde som ble valgt :p
Her sover Rona, hun er søt :D ser alltid ut som hun ligger å ber når hun sover :p
Her har vi Chanett, på dette bildet satt vi sammen på De 4 roser, en god kafe;)
Savner litt tiden tilbake der xD Mye som skjedde i den tiden :D Minner, minner :)
Hehe, hvert friminutt var det noen som sov på skolen:p Tror dette er Astrid og Solveig i 1... eller 2 på videregående :p
Meg og Isabell, 1 videregående tror jeg xD haha
Her er jeg og Emilie, vi dro på juleballet hennes sammen... jeg var kledd som gutt, og flere trodde at jeg var det xD haha
Her er Jeg, litt av Tina, Anne og Marthe framst. Vi skulle lage bursdagskort til en felles venninne av oss, Annette:) Veeel, det var IKKE dette bilde som ble valgt :p
Her sover Rona, hun er søt :D ser alltid ut som hun ligger å ber når hun sover :p
Her har vi Chanett, på dette bildet satt vi sammen på De 4 roser, en god kafe;)
fredag 18. mars 2011
God dag !
Et bilde jeg fant på pc'n :p tegnet det for en stund siden :D hahaHar hatt en ganske så fin dag i dag:D sto opp i 10 tiden, hadde forsovet meg, men ikke noe å gjøre med det. Tok meg en varm god dusj, satt å så litt på film mens jeg spiste frokost, så fikk jeg Therese til å hente meg i halv 12 tiden å kjøre meg på jobb :)
Det var utrolig mange folk på Obs å handlet, noe som egentlig er veldig greit når man sitter i kassa, fordi da går tiden fort. Så vakten fra 12 til 18:15 gikk supert:D
Jeg å en venninne var i går å kjøpte billett til premieren på "I am number four" på kino. I dag kl 20:30 så vi den. SUPER film! Det som var litt rart var at vi satt i storsalen... og det var kanskje... 10- 15 stykker der...liiiiiiite folk :p Vi begge små siklet litt over Alex Pettifyer! Han er så ekstremt HOT! <3
fredag 4. mars 2011
CSI: Miami :)
Stod opp kl 09:30 i mårrest, spiste en god frokost, så litt på CSI:Miami, så dro jeg på jobb.
Det var en helt normal dag på Coop Obs, og da klokken ble 18:15, så var jeg ferdig. Det var godt å komme hjem å spise.
Nå sitter jeg å ser på CSI:Miami sesong 7 :)
Elsker den serien! best av alt! :D
<3
torsdag 3. mars 2011
Tattoo :D
Tok tattoo i går:) Det gjorde satans vondt, men det var virkelig værdt det da jeg så resultatet:)
Kjenner at det svir hvis jeg tar på den. Ubehagelig ja, men overlever selvsagt:D
Har hatt lyst på denne tattoo'n lenge, men har bare ikke gjort noe med det.
Nå som jeg har klart å slutte å snuse, så fant jeg ut at belønningen for strevet skulle være at jeg fikk ta tattoo'n :)
Er stolt over meg selv nå:) har gått i 4 uker og 6 dager, og det føles hærlig! :D
KAMELOT! :D
Kamelot er yndlings bande mitt! :D har likt dem i mange år nå ^^, Kommer neppe til å slutte å like dem :D <3
Skikkelig nedtur:
I fjor (2010) skulle jeg på konsert i april i Oslo, en to dagers konsert! Både fredag og lørdag! Himmeln før min del! :D men takket være askeskyen fra Island, så ble flyet mitt kansellert.
Jeg fikk vite om askeskyen av pappa onsdag 14. april, jeg trodde først ikke på det, men da jeg så på nyhetene, så merket jeg at det ikke bare var tull fra min fars side. Jeg ble illsint, men fant ut at det ikke var krise... det kunne jo ikke gå så galt at flyet mitt ikke ble å gå...
Torsdag 15.april satt jeg hos Chanett, som jeg skulle på konserten sammen med. Vi satt å pratet i ett sett om konserten å om hvor mye vi gledet oss... å hvor mye vi kom til å klikke hvis vi ikke kom oss dit.
En liten stund ble vi sittende å diskutere om vi skulle kjøre dit, langt er det, men vi var så oppskaket da at vi ikke tenkte helt rett. Vi så liksom for oss hvordan det ville blitt. Det er bare jeg som har lappen av oss, så det ville blitt mange timer uten søvn på meg.
I tillegg hadde jeg prøve eksamen på fredag, å den kunne jeg egentlig ikke gå glipp av selv om det fristet veeeeldig mye.
Så, tanken på at vi skulle kjøre ned dit, se konsert, dra hjem rett etterpå for å nå skolen på mandagen å i tillegg få tid til å sove i mellom alt...hmm... neeei, det var ikke så fristende like vell...
En kompis av oss tilbydde seg å kjøre også, men vi ville ikke utsette han for den kjøringen siden han egentlig ikke hadde noe å gjøre i Oslo. Så til slutt la vi den ideen fra oss...:p
Så kom fredag 16.april. Dagen jeg hadde ventet på sååå lenge... jeg skjekket nyhetene hvert 5 minutt mens jeg satt på skolen... ingen forandring... askeskyen hadde bare kommet mer å mer innover Norge, alle fly i nord var fremdeles kansellert/utsatt... jeg gjorde ikke særlig god jobb med prøveeksamen, var for opptatt av å se ut i luften å holde sinnet tilbake... da det plutselig gikk opp for meg at klokken var passert det tidspungtet flyet mitt egentlig skulle gått, så ble jeg kok forbanna... har aldri vært så sint i hele mitt liv! Men tross det, så klarte jeg å beholde roen... jeg bare bantes noe grenseløst inni meg... xD
Har ennå ikke kommet over det som skjedde, for det var en kniv i hjerte...vil ALDRI oppleve noe sånt igjen:p
Men NÅ! :D Jeg å pappa skal på Kamelot konsert 14. mai :D:D Er overlykkelig!!! :D:D gleder meg syyyykt mye, å denne gangen kommer det ikke noe i veien ;) Jeg skal få se dem live! :D
Konsert/hotell/flybillettene er bestillt! :D<3
Dette er yndlings sangen min!
Kamelot- The spell
where has all the magic gone
lost behind or lost along
a victim of the pulse of our society
don't you miss the ancient times
the riddles and the subtle signs
a relative perspective on reality
I get stronger in the splendor
of a lucid moon
I'm a creature of the night
all my demons cast a spell
the souls of dusk rising from the ashes
so the book of shadows tell
the weak will always obey the master
heading for the dragons lair
another time and a different sphere
I leave the nothingness behind
and when the sense of logic yields
I'll escape the outer shields
into the universal mind
I get stronger in the splendor
of a lucid moon
only creatures of the night
can heal my wounds
all my demons cast a spell
the souls of dusk rising from the ashes
so the book of shadows tell
the weak will always obey the master
får frysninger hver gang jeg hører denne :D<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)